Å adressere den økende samfunnsrisikoen knyttet til klimaendringer krever et nyansert og helhetlig perspektiv.
Klima 2050 (2015-2023) var dedikert til å redusere denne samfunnsrisikoen, med fokus spesielt på klimatilpasning og på konsekvensene av økt nedbør og flomvanneksponering i det bygde miljøet.
Men det har vært et gap mellom vitenskapelig kunnskap og borgernes aktive involvering i risikoreduserende strategier.
Mer tilgjengelig kunnskap
Nå har forskere utviklet Klima 2050 chatbot, et innovativt KI-drevet verktøy designet for å forbedre kommunikasjonen av klimatilpasningsforskning.
Chatbots kan gi enkel tilgang til forskningsinformasjon for publikum. Sammenlignet med tradisjonelle nettsteder eller søkemotorer, tilbyr chatbots et mer samtalepreget og personlig grensesnitt som lar brukere stille spørsmål og få direkte svar.
– Utviklingen av Klima 2050 chatbot representerer et betydelig skritt mot å øke tilgjengeligheten til kunnskap om klimatilpasning, sier forskningsleder Nathalie Labonnote i SINTEF.
– Ved å utnytte de avanserte egenskapene til store språkmodeller, spesielt GPT-4, vil chatboten tjene som et pålitelig og informativt verktøy for både eksperter og allmennheten, forklarer hun.
Og chatboten leverer ikke bare nøyaktig informasjon, men oppleves som enkel og brukervennlig.
Kvalitetssikret informasjon
– Det vi har sett er at folk (både partnere og eksterne) som lurer på noe, ofte ikke klarer å finne riktig type publikasjon, den spesifikke publikasjonen eller den riktige siden i rapporter. Ofte har de heller ikke tid til å lete etter den informasjonen de trenger, sier Labonnote.
Den vellykkede pilotfasen har demonstrert chatbotens evne til å sammenfatte vitenskapelig kunnskap til forståelige, sammenhengende svar.
Og der for eksempel ChatGPT har utfordringer knyttet til kildekontroll, da svarene genereres på bakgrunn av en stor mengde tekst fra internett som kanskje ikke alltid er verifiserbar, er Klima 2050 chatbot kun matet med kvalitetssikret tekst.
– Unøyaktigheter er spesielt problematiske i vitenskapelig kommunikasjon, hvor integriteten og nøyaktigheten til informasjon er avgjørende. Derfor har vi utviklet en kvalitetssikret chatbot-løsning, sier Labonnote.
Dette betyr at løsningen inkluderer mekanismer for å velge verifiserte kilder, gjøre dem lett tilgjengelige, og minimere feilinformasjon. På denne måten blir forskningsresultatene som kommuniseres både nøyaktige og troverdige.
Klima 2050 chatbot har følgende fordeler:
- Den tar kun hensyn til publikasjoner fra senteret. Dette sikrer at svarene er 100% trygge og korrekte (til forskjell fra ChatGPT).
- Den gir en direkte kobling til kilden, inkludert sidenummer. Dette gjør at du enkelt kan klikke deg inn i en rapport eller vitenskapelig artikkel for å lese mer om det du vil vite.
- Hvis noen spør om noe som ikke er relatert til forskningssenteret (for eksempel hvem som vant Eurovision 2024), vil den ærlig svare: «Jeg vet ikke».
- Den kan lese og svare på alle språk, inkludert norsk og engelsk.
Kan tilpasses andre forskningssentre og -prosjekter
– Utviklingen av løsningen har vi gjort internt, da språkmodeller er noe vi jobber mye med i min gruppe. Vi ser også for oss at det er ganske enkelt å tilpasse løsningen til andre forskningssentre, forteller Nathalie Labonnote.
Forskerne har jobbet med SFI Klima 2050 som pilot, med mål om å formidle kunnskapen til «alle» som har behov for det, på en enkel måte. De ønsker nå å teste tjenesten ved andre forskningssentre.
– Fremtidig utvikling skal ta sikte på å utvide datakilder på en skalerbar måte, tilby en robust autentiseringsløsning og finjustere bruk av språkmodeller, påpeker Labonnote.
– Vi ønsker å posisjonere chatboten som en nøkkelressurs i forskningsformidling og et verktøy for å fremme et mer informert samfunn som står klart til å takle de utfordringene som kommer, understreker hun.
– Da kan vi virkelig snakke om å levere på SINTEFs visjon: Teknologi for et bedre samfunn!
