Klimaendringene har betydelig innvirkning på nedbørsmønsteret. Vi ser en økning i både frekvens og intensitet, som vil forsterkes de neste tiårene mange steder i Norge.
Samtidig får byer og urbane områder en økende andel tette overflater som forstyrrer de naturlige vannveiene. Begge disse driverne fører til større overvannsmengder, med tilsvarende økt risiko for flom og oversvømmelse i byområder.
Flere tette flater i urbane områder kan også påvirke den naturlige grunnvannsfyllingen. Et synkende grunnvannsnivå kan påvirke stabiliteten og komprimeringen av bakken, bygningsfundamenter og annen underjordisk infrastruktur.
Blågrønn infrastruktur er en samlebetegnelse for nye løsninger som kan håndtere overvann lokalt og dermed avlaste urbane ledningsnett, opprettholde lokal vannbalanse og redusere forurensende utslipp.
Utviklet kombinasjonsløsning
Torvet i Trondheim har en stor, tett overflate som gir rask avrenning av vannet til nærmeste sluk. Ledningsnettet nedenfor Torvet har begrenset kapasitet. For å avlaste dette ønsket Trondheim kommune å redusere mengden overvann så mye som mulig, og fordrøye resterende mengde overvann så lenge som mulig.
Det ble derfor utviklet en ny hybrid løsning som kombinerer infiltrasjon og fordrøyning på torvet. Løsningen ble utviklet av Trondheim kommune sammen med Multiconsult i forskningssenteret Klima 2050.
I den kombinerte løsningen ledes overvannet først til et infiltrasjonsrør som infiltrer overvannet til grunnen under anlegget. Dersom det kommer så mye vann på en gang at infiltrasjonsrørene ikke klarer å ta unna alt vannet, vil pukken som ligger rundt fordrøyningsrørene, brukes til å forsinke vannmengdene før vannet går inn i fordrøyningsrørene.
Dette vil da først skje når all pukken er fylt med vann. Herfra er det kontrollert påslipp til ledningsnettet med betydelig forsinkelse og reduksjon i avrenningen.
Tre års drift
For å dokumentere at den nye løsningen virker, ble det satt inn måleinstrumenter for å finne ut hvor mye vann som går inn og ut av anlegget. Forskjellen mellom vann inn og vann ut, er den vannmengden som har blitt infiltrert til grunnen.
Fra juni 2020 til august 2023 ble det registrert tre regnhendelser som var store nok til at det begynte å fylles vann i fordrøyningsmagasinet. Det er ingen værstasjon montert på Torvet, men nærmeste målestasjoner antyder at hendelsene tilsvarer en femårshendelse med varighet opp mot 30 minutter, en tiårshendelse med varighet opp mot 30 minutter, og en femtiårshendelse med fem minutters varighet.
Utenom disse tre hendelsene er alt vannet som faller på Torvet, infiltrert til grunnvannet. Den totale vannbalansen for anlegget i denne perioden viser at mer enn 95 prosent av alt vannet er infiltrert.
Vannbalanser målt under aktivering av fordrøyningsmagasinet gjorde det mulig å beregne infiltrasjonsraten under anlegget. De beregnede infiltrasjonsratene var i rimelig overensstemmelse med infiltrasjonsrater bestemt utfra forsøk utført i byggegropen for installering, og med infiltrasjonsrater bestemt utfra jorddata som ble målt før installasjonen.
Resultatet viser at det er viktig å både ta jordprøver og utføre infiltrasjonsforsøk når man skal planlegge og dimensjonere lignende anlegg.
Historisk vær og fremtidig klima
Data fra de tre hendelsene ble også brukt til å kalibrere og validere en konseptuell modell av anlegget. Modellen ble så benyttet til å undersøke aktiveringsfrekvensen til forvaringsbassenget versus nedbørintensitet ved bruk av både historiske nedbørsdata og fremtidige nedbørsestimater.
Basert på 373 måneder med historiske data, ble det identifisert 93 hendelser med vann i fordrøyningsmagasinet, der kun 2,1 prosent av alt vann som kommer inn i anlegget ville blitt sluppet ut i ledningsnettet.
En lignende analyse av fremtidig forventet nedbør indikerer en økning i antall årlige hendelser, uten at den simulerte vannstanden i fordrøyningsmagasinet per hendelse endres vesentlig. Dette indikerer at anlegget er godt dimensjonert for å takle fremtidig klima.
