Det er stor interesse rundt å finne gode og bærekraftige løsninger for karbonfangst og -lagring. Forskere og næringslivet samarbeider nå i et treårig pilotprosjekt for å undersøke om taredyrking kan fungere som en havbasert løsning for karbonfjerning.
Hvis man lykkes, kan dette være et viktig bidrag til å nå klimamålene og samtidig gi Norge en ny blågrønn industri.
Prosjektet kan bidra til verifiserte negative utslipp
Pilotprosjektet JIP Seaweed Carbon Solutions disponerer 50 millioner kroner. Partnerne i prosjektet er SINTEF, DNV, Equinor, Aker BP, Wintershall Dea og Ocean Rainforest.
– DNVs forskning viser at vi trenger både en dramatisk økning av fornybar energi, i tillegg til teknologier for karbonfangst og -fjerning for å nå Paris-målene. Biokull laget av tare kan potensielt være en av disse," sier Ellen Skarsgård, , Head of Sustainability Development and Climate i DNV.
– I dette prosjektet vil DNV bidra i utviklingen av en forskningsbasert metodikk for karbonfangst og -lagring ved hjelp av taredyrking. Vi skal også vurdere potensialet for CO₂-fjerning og påvirkningen på havmiljøet rundt, sier Skarsgård.
Kimplanter av sukkertare har gode vekstvilkår i Frohavet utenfor Frøya på Trøndelagskysten. Foto: SINTEF Ocean.
Mange klimatiltak handler om å redusere utslipp, mens formålet med dette prosjektet er å forske på hvordan historiske utslipp kan samles inn fra atmosfæren ved hjelp av havets regnskog. I tillegg skal forskerne undersøke hvordan man deretter lagrer karbonet.
– For å få fjernet CO₂-molekylene fra naturens karbonkretsløp, skal vi se nærmere på mulighetene for å omdanne tare til biokull gjennom kjemiske prosesser, og deretter bruke biokullet til jordforbedring på land, sier seniorforsker Jorunn Skjermo.
Tare vokser raskt. Foto: SINTEF Ocean.
Første mål er å utvikle og demonstrere dyrkingsteknologier og lagringsløsninger
Dyrkningsanlegget, som dekker 205 dekar, er nå klargjort for utplantning av tarekimplantene som skal vokse seg store under de gunstige forholdene på Trøndelagskysten i åtte til ti måneder.
Tareanlegget gir forskerne muligheten til å teste blant annet innovative teknologier for akvakultur, både for utplanting og observasjon, samt høstingsteknologi. Den første høstingen vil finne sted sommeren 2024. Forskerne anslår at tareavlingen vil være omtrent 150 tonn i den første sesongen.
– 150 tonn biomasse har kapasitet til å fange 15 tonn CO2. Det høres kanskje ikke mye ut, men i første omgang fokuserer vi på å utvikle og demonstrere metoder for å dyrke taren og lagre karbonet effektivt, sier Skjermo.
– Deretter kommer oppskaleringen. Vi tror at karbonfangst fra tare kan bli svært viktig for lagring av CO2, og det haster med å komme i gang.
– Vi er veldig fornøyde med å ha fått konsesjon, og er glade for at samarbeidet med lokale myndigheter og Norges Fiskarlag har resultert i en god plassering av anlegget. Tareanlegget gir oss mulighet til å designe, bygge, drive og evaluere storskala tareproduksjon offshore, sier Jorunn Skjermo.
