Prosjektet Bærekraftsanalyse av klimatilpasningstiltak i Rogaland ble nylig avsluttet. Målet med prosjektet var å utvikle et rammeverk for å vurdere hvordan klimatilpasningstiltak svarer på en lang rekke lokale mål som er koplet til bærekraftsmålene.
Hensikten med et slikt verktøy er å få gjort en overordnet og rettferdig sammenligning av ulike tiltak, der man inkluderer flere faktorer enn kun teknisk ytelse og kostnad i utvelgelsen. Ikke minst vil et felles rammeverk for kommuner og lokalt næringsliv stimulere til økt dialog og styrke de kommunale planleggings- og beslutningsprosessene.
Partnere i prosjektet har vært kommunene Stavanger (prosjekteier), Sandnes, Sauda, Gjesdal, Sola, Karmøy og Hjelmeland, Rogaland fylkeskommune, Asplan Viak, Faber Bygg, Sweco Norge, Skjæveland Gruppen, Vestlandsforskning, SINTEF (prosjektleder) og Grønn by. Prosjektet ble finansiert av Regionalt Forskningsfond Rogaland og partnerne.
Arbeidsverksted som metode
Vi har benyttet arbeidsverksted som arbeidsmetode, der alle prosjektpartnerne har møtes regelmessig til diskusjon og avklaringer.
Viktige elementer i arbeidsverkstedene har vært inspirasjonsforedrag fra partnerne, befaring ved ett eller flere gjennomførte klimatilpasningstiltak, og gruppearbeid der alle har fått gi innspill til FoU-arbeidet. Hjemmelekser i forkant av møtene har skapt bevissthet og engasjement.
Vi har kartlagt klimasårbarheter og valgt tiltak
Vi startet arbeidet med å kartlegge klimasårbarhetene til kommunene som var med i prosjektet. Overvann er en utfordring for de fleste, spesielt i tett bebyggelse.
Fjord-fjell-kommuner er særlig utsatt for flom og skred. Øykommuner i regionen er i tillegg utsatt for vind. Havnivåstigning representerer en langsiktig risiko for alle kommunene som var med i prosjektet. Basert på analysen valgte vi å konsentrere det videre arbeidet om utfordringer knyttet til overvann og elveflom.
Deretter ble ulike avbøtende klimatilpasningstiltak diskutert. I dette arbeidet baserte vi oss spesielt på erfaringene og kunnskapen fra Stavanger kommune. For å få et håndterbart antall tiltak, valgte vi å konsentrere oss om følgende fem fysiske tiltak: regnbed, infiltrasjonsgrøft/-sone, fordrøyende tak, permeable dekker og bekkeåpning inkludert bevaring av kantsone.
Vi har vurdert hvor bærekraftige disse tiltakene er
Vi har bygget videre på et rammeverk utviklet i SINTEF for bærekraftsvurdering. Vi har i fellesskap definert hvilke mål og kriterier som er relevante for klimatilpasningstiltak for overvann og elveflom i Rogaland.
Deretter har vi prøvd å finne indikatorer som forteller hvorvidt man oppfyller kriteriene. Bærekraft er i dette prosjektet definert ut fra fem kriterier, der teknisk ytelse og forvaltning er inkludert, i tillegg til miljø, sosial bærekraft og økonomi.
I sin nåværende form egner rammeverket seg best til å gjøre en vurdering for et gitt prosjekt med gitte arealer, der ulike løsninger eller en kombinasjon av løsninger vurderes opp mot hverandre, og med tanke på hvor godt de svarer ut de ulike målsetningene.
Verktøyet gjør brukerne i stand til å ta beslutninger på et bredere grunnlag enn man vanligvis gjør. Ved valg av naturbaserte løsninger er det særlig viktig å få fram alle tilleggsverdiene slike løsninger gir. Dette blir tydeligere hvis man vurderer flere typer indikatorer enn de rent tekniske og økonomiske.
Vi har utviklet sjekkpunkter for å få klimatilpasning inn i kommunale planer
Parallelt med bærekraftsvurdering av klimatilpasningstiltak, har vi utviklet en enkel sjekkliste for hvordan kommunene kan inkludere klimatilpasning i sine kommunale planer.
Sjekkpunktene er sortert etter kommunale plantyper og gir en oversikt over hva man bør tenke på når man utarbeider en plan. De supplerer anvisningen for klimatilpasset plan- og byggeprosess som ble utviklet i forskningssenteret Klima 2050.
Dermed har man nå fått samlet sjekkpunkter for inkludering av klimatilpasning i kommunale planer rettet mot kommunene selv, og sjekkpunkter for inkludering av klimatilpasning i plan- og byggeprosesser for både private og offentlige utbyggere.
Vi opplever at kommunene har behov for økt beslutningsstøtte og mer samhandling i sitt arbeid med å få til en mest mulig bærekraftig klimatilpasning. Å ta i bruk verktøyene vi har utviklet vil være en enkel og praktisk måte å oppnå dette på.
Dette innlegget ble først publisert i Kommunal Rapport, og gjengis her med tillatelse.
