– Fjerner man kråkeboller, kan man allerede neste år se at tareskogen er tilbake, sier Ida Beathe Øverjordet.
Hun er biolog, seniorforsker i SINTEF Oceans avdeling for klima og miljø, og den som leder CLIMAREST – prosjektet der forskere fra Europa samarbeider med ett felles mål: Å restaurere økosystemene i havet langs kysten.
– Ta vår egen kyst her i Norge. Flere steder der det før var frodig tareskog under havoverflata, er det nå en ørken av kråkeboller. Det blir litt som at du i stedet for en levende skog, har fått en grusparkeringsplass, beskriver Øverjordet.
For både gjemmeplasser og næring forsvinner når tareskogen blir borte, og dermed forsvinner også det som var der av arter og liv.
– Og ned gjennom resten av Europa er det dessverre enda verre, supplerer SINTEF-kollega Elina Willert.
Mye som kan repareres
Overfiske og industri- og kloakkutslipp er noen av årsakene til at disse økosystemene sliter. Og økosystemer som ødelegges har store konsekvenser for alt liv, noe flere har fått øynene opp for etter NRKs suksess-serie "Oppsynsmannen".
Men heldigvis er det mulig å redde mye.
– I teorien kan vi redde alt, men da må vi mennesker slutte å leve. Og det kan vi jo ikke gjøre. Men det er mange grep vi kan ta, forteller Øverjordet.
Og det er nettopp det som gjøres forskjellige steder i Europa akkurat nå, i regi av det EU-finansierte prosjektet CLIMAREST.
Fem konkrete grepene forskerlaget jobber med
- Madeira: Her dykker man blant annet ned for å fjerne kråkebollene som har tatt over havbunnen, og sørger for at tareskogen får etablere seg på nytt.
- Spania: Her er det oppdrett av blåskjell, og avføringen fra disse, som teppelegger havbunnen. Det gjør det vanskelig for andre arter å leve der. Her satte de inn kunstige rev som tiltrekker seg arter som spiser avføringen, og det ble satt ut hummer som lever i revene og spiser av de andre artene. På den måten forsvant utfordringen med avføringen. Samtidig ble hummeren, som nesten var utryddet i området, tilbakeført og den sørget for økt matproduksjon.
- Frankrike: Den naturlige østersen er borte fra deler av kysten, noe som gjør at grunnlaget for Frankrikes svar på korallrev også forsvinner. Her legges det til rette for at østerslarver skal klare å feste seg lettere fast til de riktige stedene, noe som forhåpentligvis vil føre til gjenoppbygging av disse viktige områdene, som både fungerer som bølgebrytere og gode økosystemer.
- Irland: Her transplanteres sjøgress fra friske områder til steder der sjøgresset har forsvunnet, og på den måten bygger man opp igjen økosystemer som har blitt borte. En del av jobben går ut på å finne sjøgressvarianter som tåler utfordringene de utsettes for, som kloakkforurensning og klimaendringer, og å finne ut hvilke metoder som er best egnet når det plantes ut nye sjøgressplanter.
- Norge (Svalbard): Her sliter man med erosjon, altså at bølgene "spiser" og drar med seg land ut i havet. For å unngå dette, bygges det naturvennlige bølgebrytere som også fungerer som gode hjem for fisk og andre arter. I tillegg jobbes det med å endre holdninger til hva som skal ned i do (helst bare tiss, bæsj og dopapir), siden forsøpling fra kloakk er et stort problem både på Svalbard og i resten av verden. En rist, satt ut av kommunen, fanger opp søppel som ellers ville gått ut i havet. Den er satt inn i utløpet av kloakknettet og hindrer 80 kilo søppel i uka fra å havne ut i havet. Det geniale med denne rista er at vi ved å undersøke om mengden søppel reduseres etter at ulike kampanjer er gjennomført, kan vi finne ut om tiltakene faktisk virker.
Flere steder ser de allerede at tiltakene virker, og grepene som fungerer skal deles med resten av verden, slik at enda flere kan gjøre det samme andre steder.
– Aldri har jeg kjent så mye håp som akkurat nå. Nå er naturmangfold på agendaen nasjonalt og internasjonalt på et helt annet nivå enn tidligere. Det er mange som har innsett verdien av å restaurere økosystemer, og endelig kan vi få til noe stort ut av dette her, sier Willert.
Ønsker du å høre mer om det forskerne har fått til? I podkasten vår Smart forklart forteller de om hvordan de restaurerer økosystemene og hva du selv kan bidra med.
