På 1960- og 70-tallet var det vanlig med badekar og dusjkabinett i norske bad, og vannet ble ført rett i sluket. I dag dusjer vi ofte rett på gulv og vegger, da er det viktig at disse flatene er vanntette slik at vannet fortsatt ledes til sluket og ikke inn i konstruksjonen.
Våtromsplater med tettedetaljer eller baderomspanel med fugemasse og lister kan fungere godt som vanntetting for vegger. Våtromsplater fungerer også godt på gulv, mens baderomspaneler kun benyttes på vegger.
Vanntette platesystemer
Våtromsplater
Oppbygningen av våtromsplater varierer, noen har en kjerne av XPS og sementbasert belegg på utsiden. Sementbaserte våtromsplater har gjerne en vanndampmotstandsverdi (Sd-verdi) på 2-5 m.
En annen variant er sementbaserte plater med foliemembran limt utenpå platene. Dette gjør at Sd-verdien økes til mellom 40 og 100 m. Sammen med lim/påstrykningsmembran og tettedetaljer (tettebånd og rørmansjetter), så danner våtromsplatene et vanntett system, se bilde 1. Det er viktig at systemet testes sammen for å se at det fungerer som et vanntettende sjikt.
Baderomspaneler
Et annet vanntett platesystem er baderomspaneler. Baderomspaneler består av treplater av for eksempel kryssfiner eller HDF. Platen har en tett overflate med et overflatebelegg som er ferdig fra fabrikk. Denne overflaten kan fås i mange varianter. Sammen med baderomspanelene benyttes en fugemasse og tetningslister som sammen danner et vanntett system, se bilde 2.
Slik tester vi vanntette platesystemer
Produktegenskapene må dokumenteres etter det europeiske bedømmelsesdokumentet EAD 030437-00-0503 «Watertight Covering Kit Based On Inherently Watertight Boards For Wet Room Floors And Or Walls». Noen av egenskapene som prøves, er vanndampmotstand, vanntetthet og støtprøving for montering på stenderverk.
En av de viktigste testene som utføres for et vanntett platesystem, er "Vanntetthet rundt gjennomføringer i vegg". Denne testen omtales også som Annex E.
Tester i en Annex E-prøving:
- Sykluser med varmt og kaldt vann påføres skjøter og gjennomføringer (se bilde 3) i henhold til følgende sykluser:
- Varmt vann (60 ± 3 ºC) i 60 sekunder
- Opphold i 60 sekunder
- Kaldt vann (10 ± 3 ºC) i 60 sekunder
- Opphold i 60 sekunder
- totalt 1500 sykluser
- Mekanisk testing av rørgjennomføringer (15- og 50 mm rør)
- Sykluser med varmt og kaldt vann gjentas
Under prøvingen observeres det hele tiden om det er lekkasjer fra systemet. Etter endt prøving demonteres våtromsystemet og det blir gjennomført fuktsøk med fuktmåler bak rørmansjetter og tettebånd. Ved bestått prøving skrives det en rapport som er med og danner grunnlaget for en SINTEF Teknisk Godkjenning.
Fordeler og utfordringer med ulike platesystemer
Våtromsplater har den fordelen at de er lette å håndtere og tilpasse bygningskonstruksjonen. Våtromsplater med SINTEF Teknisk Godkjenning skal kun tettes i skjøter og gjennomføringer. Våtromsplater dekkes vanligvis av fliser og er dermed brannsikre. Utfordringen med våtromsplater er at de er forholdsvis myke og må behandles med forsiktighet. En annen utfordring er at det tar tid å bygge fordi platene skal monteres før det kan legges membransystem og deretter flis. Det er med andre ord flere prosesser før våtrommet er ferdig.
Baderomspaneler med fugemasse og lister har den fordelen at det tar kort tid før systemet er klart til bruk. Når systemet er montert, tar det gjerne sju dager før det tåler vann. En annen fordel er det ikke monteres flis utenpå platene. På fliskledde vegger vil vann sive gjennom fugemassen og legge seg som en film bak flisene. På baderompaneler vil vannet fra dusjen treffe veggene og renne ned til gulvet. Utfordringen med baderomspaneler er at de må kappes med sag, så de kappede platene må rengjøres nøye før montering, slik at fugemassen hefter godt til platene. De er også forholdvis tunge å løfte på.
Hvis platesystemene monteres etter gitte anvisninger og produktene er i god stand, så fungerer begge systemene for et vanntett baderom.
