Dersom vi skal nå klimamålene, må vi bevege oss bort fra dagens bruk-og-kast mentalitet til å lage en sirkulær økonomi hvor materialer og produkter blir bevart, gjenbrukt og gjenvunnet. Bygg- og anleggsnæringen spiller en nøkkelrolle i omstillingen, ettersom sektoren står for omtrent ¼ av Norges materialforbruk og avfallsproduksjon. Dette gir næringen både et stort ansvar og spennende muligheter.
I dag er det flere prosjekter som ser på hvordan næringen kan bli mer sirkulær. Utfordringen ligger i å skalere opp løsningene slik at de kan implementeres bredt. Regjeringens handlingsplan for sirkulærøkonomi har satt tydelige ambisjoner, men det er en lang vei å gå. En kartlegging av byggenæringen fra 2023 viste at næringen kun er syv prosent sirkulær i henhold til FutureBuilt sin sirkularitetsindeks.
Anvendt forskning og tydelige rammer
SINTEF jobber tett med næringslivet i flere forsknings- og innovasjonsprosjekter for å fremme sirkularitet. Dette gjør at vi kan bruke etablerte kunnskap og utvikle løsninger som raskt kan testes i markedet. Mange teknologier og løsninger er allerede tilgjengelige, men vi mangler fortsatt kunnskap og et tydeligere rammeverk.
I innovasjonsprosjektet SirkBygg samarbeider vi med Skanska, Heidelberg Materials og Spenncon. Målet er å utvikle løsninger som gjør det enklere å demontere og ombruke bygg og konstruksjoner som bygges i dag For at slike metoder skal bli økonomisk bærekraftige, er det flere ting som må på plass, blant annet hvordan reguleringer og krav utformes.
Marit Thyholt er sjefsrådgiver i Skanska og prosjektleder i SirkBygg. En av utfordringene hun har uttrykt gjennom prosjektet, er at entreprenørene er avhengige av at teknisk dokumentasjon oppfyller myndighetskrav for å sikre lovlig og trygg bygging. De opplever imidlertid at det mangler standarder og tydelige metoder for dokumentasjon av ombruksvarer. Denne mangelen på standardisert praksis utgjør en betydelig barriere for å kunne bruke ombruksvarer i stor skala, noe som kan hemme entreprenørenes evne til å drive bærekraftig og kostnadseffektivt.
De samme utfordringene ble tydelige gjennom forskningsprosjektet REBUS, hvor vi undersøkte hvordan gjenbruk av byggematerialer kan effektiviseres. Prosjektet viste at dagens dokumentasjonskrav er tilpasset nye produkter og at kravene til ombruk er for uklare. For at ombruksmodeller skal kunne skaleres, må kravene i høyere grad fremme bruk av brukte materialer.
Viljen er til stede
Vi ser at flere aktører har satt seg ambisiøse mål for å øke graden av sirkularitet, men de opplever at dagens rammer ikke i tilstrekkelig grad støtter opp om disse målene.
Guro Hauge er direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i NHO Byggenæringen. Under Arendalsuka tok hun til orde for at næringen trenger mer ambisiøse rammevilkår. Hun påpekte at byggenæringen har bedt om klimagasskrav til nye bygg i Byggeteknisk forskrift (TEK17), med forutsigbar nedtrappingsplan av utslippsnivåene. Slike krav vil også gi insentiv til økt bruk av sirkulære løsninger som ofte har lave utslipp.
Marginene i bygge- og anleggssektoren er ofte små, noe som gjør det vanskelig å gjøre investeringer uten forutsigbare krav fra myndighetene. Forutsigbare krav er avgjørende for at næringen skal klare å endre seg.
Næringen trenger mer enn ord
Statsbudsjettet for 2025 ble nylig lagt frem, og til tross for regjeringens mål om at Norge skal være ledende innen sirkulærøkonomi, er det vanskelig å se dette reflektert i budsjettet. Sirk Norge utrykker skuffelse og påpeker mangelen på øremerkede midler til konkrete tiltak og til forskning og utvikling. De mener at regjeringens visjon om Norge som et ledende land for sirkulærøkonomi fremstår som tomme ord uten tilhørende finansiering eller klare tiltak for gjennomføring.
Vi deler bekymringen. Bygg- og anleggsnæringen er i starten av omstillingen, og vi trenger at myndighetene prioriterer sirkulærøkonomi gjennom konkrete økonomiske insentiver og krav som belønner og forplikter aktører til å velge sirkulære løsninger. Kort vei fra forskning til praksis er også viktig for å drive omstillingen fremover. Gjennom tett samarbeid kan risikoen fordeles mellom flere aktører, det gir også en unik mulighet til å både utvikle løsninger og raskt teste dem opp mot kommersielle rammer og behov fra næringslivet.
