Endometriose er en sykdom hvor livmor-lignende celler vokser andre steder i kroppen og gir smerter og andre plager. I dag tar det svært lang tid å stille diagnosen, i snitt må pasienter vente i 7 år på å få fastslått om de har endometriose.
Når sykdommen skal behandles er hormonbehandling vanlig, ofte med utprøving av mange ulike preparater for å finne en behandling som fungerer.
Trenger kur for sykdommen, ikke bare behandling av symptomene
Det er derfor kritisk å utvikle nye strategier for å forbedre behandlingen av og livskvaliteten for pasienter med endometriose. Ny kunnskap må til for å behandle sykdommen, ikke bare symptomene. Behandlingen må være trygg for friske og fertile kvinner. For å møte denne utfordringen trengs banebrytende teknologi som kan skape nye, målrettede behandlingsmetoder for endometriose.
Prosjektet ICUE – Illuminating the Path to Cure Endometriosis er det første prosjektet som får støtte av Norges Forskningsråd til å forske på denne sykdommen.
– Vi er veldig glade for å få anledning til å sette i gang dette viktige forskningsarbeidet. Endometriose rammer et stort antall kvinner og om vi skal få fremgang i behandlingen må vi være modige nok til å stille forskningsspørsmål som kan vise vei til å kurere sykdommen, sier seniorforsker Hanne Haslene-Hox i SINTEF.
Hun forsker selv på bioteknologi i SINTEF og skal nå lede prosjektet, som også samler forskere innen nanomedisin, fotonikk og informatikk. ICUE er finansiert av en utlysning i Forskningsrådet som har mål om å oppnå radikalt ny teknologiutvikling for å løse viktige samfunnsutfordringer. Prosjektet skal pågå i perioden 2025-2028 og består foruten SINTEF av partnerne NTNU, Karolinska Institutet, St. Olavs Hospital, Oslo Universitetssykehus og Endometrioseforeningen.
Prosjektet skal blant annet studere sammensetningen av endometriose-vev på gen- og celle-nivå, og bruker pasientens egne celler til å teste medikamenter og treffsikre diagnostiske verktøy på laboratoriet.
Modellene kan man bruke til å se på virkning av medikamenter på cellenivå, og utvikle metoder for å levere virksomme medikamenter direkte til de syke cellene. Dermed kan pasienter få treffsikker behandling tidlig i stedet for dagens alternativer, som kan innebære lange perioder med utprøving.
Sykt vev blir selvlysende
Prosjektet skal også bruke samme type målrettet levering for å levere selvlysende fargestoffer til endometriose-vevet. Når kirurger senere foretar kikkhullskirurgi, vil det skadde området vises opplyst på skjermen og gjøre det enklere å identifisere og skille endometriose-vevet fra sunt vev. Dette kan gjøre det enklere å fjerne endometriose-vevet under operasjonen.
Prosjektet vier også plass til pasient-perspektivet, i samarbeid med Endometrioseforeningen. Prosjektet skal både samle inn data om hvordan norske pasienter og klinikere opplever dagens behandling for endometriose, og hva som er viktige hensyn å ta for pasientene ved utvikling av nye behandlinger.
– Vi skal ta i bruk avanserte metoder innen bioteknologi og nanoteknologi for å muliggjøre forskningen som trengs for å adressere slike spørsmål i nært samarbeid med sentrale kliniske eksperter på endometriose her i Norge, forteller Haslene-Hox.
Les mer: Store hull i kunnskapen om løpske livmorceller. Slik kan de tettes.
