Det nye verktøyet skal hjelpe arkitekter og utbyggere med å ta mer bærekraftige valg i tidlig fase. Målet er at utslippene fra boligprosjekter reduseres med 10 prosent.
– Valgene i tidligfase er de som har størst påvirkning på sluttresultatet. Samtidig er dette fasen hvor vi har minst innsikt. Å lukke kunnskapsgapet vil gi store gevinster. Miljøkonsekvensene integreres som en del av beslutningsprosessen der det betyr mest, sier senior prosjektleder Corina Roeder i Rodeo arkitekter.
Det nye verktøyer har fått navnet «GreenSpace» og skal gi unik innsikt i hvordan (ulike) CO2-regnskap påvirkes av ulike arkitektoniske valg, som volumstruktur, bæresystemer, leilighetsmiks og materialtyper.
– Ved å synliggjøre miljøkonsekvensene allerede i prosjektets tidligste faser, skal verktøyet sørge for at miljøkonsekvenser vurderes på lik linje med effektivitet, prosjektverdi og byggekostnad, forklarer forskningsleder Carine Lausselet i SINTEF.
Noe som fortsatt er uklart, er i hvilken grad miljøvennlige løsninger utløser høyere betalingsvilje fra boligkjøperne. NTNU Handelshøyskolen deltar i samarbeidet for å tilføre kunnskap om hvordan sluttkunden prioriterer. Det meste av forskning så langt indikerer at klimatiltak anses mer som en hygienefaktor.
– Samtidig er det stadig større bevissthet rundt temaet. I dette prosjektet får vi vektet klimavalg opp mot andre viktige kriterier ved kjøp av ny bolig, som størrelse og beliggenhet. Dette vil gi helt ny kunnskap som arkitekter og boligutviklere vil nyte godt av i utviklingen av boliger, sier Jon Martin Denstadli ved NTNU Handelshøyskolen.
– Kunnskapen som konstellasjonen opparbeider seg, skal integreres inn i Parallelo sitt parametriske verktøy. Gjennom dette verktøyet får man allerede detaljert oversikt over de viktigste nøkkeltallene, som BTA, BRA, BRA-S, brutto/netto-faktor, leilighetsmiks og prosjektverdi. Klimaberegninger er et naturlig neste steg, sier Ove Kvalsvik i Parallelo.
Når detaljerte leilighetsplaner kan genereres automatisk, åpner det for en ny måte å utvikle boligprosjekter på. Flere alternativer kan utforskes, og beslutninger kan gjøres basert på mange flere parametere enn tidligere.
– I dette prosjektet sidestiller vi klimaeffekter med andre mål som utgjør et boligprosjekt. På den måten kan arkitekter og utbyggere jobbe tett sammen om løsninger som best balanserer sosiale, økonomiske og økologiske bærekraftsmål, avslutter Kvalsvik.
