Urbane fordrøyende tak, også kalt blågrønne tak eller bare blå tak, er svært nyttige, da de kan fordrøye betydelige menger overvann. Dermed kan de avlaste ledningsnettet i byer og tettsteder når det regner.
Noen typer fordrøyende tak kan også samtidig være attraktive utearealer som kan benyttes som samlingsted, lekeplass og lignende.
Et slikt tak består av to lag. Det nederste laget holder regnvannet igjen og slipper det langsomt ut. Det øverste laget danner bruksarealet. Dette kan opparbeides på mange forskjellige måter, bare det slipper regnvannet igjennom til det nederste laget.
Urbane fordrøyende tak krever imidlertid en tverrfaglig tilnærming – ikke bare når det dimensjoneres, men også når det monteres.
For å ivareta den tverrfaglige tilnærmingen, er det gjennom innovasjonsprosjektet Urbane fordrøyende tak – Verktøykasse for prosjektering og utførelse utviklet en rekke verktøy som ser de byggetekniske detaljene sammen med kravene til sikker overvannshåndtering.
To pilotprosjekter har gitt verdifull innsikt
Arbeidet er utført av Skjæveland Gruppen i samarbeid med SINTEF og Storm Aqua, og bygger på arbeidet som startet i forskningssenteret Klima 2050.
Her ble det bygget et fullskala testfelt der i alt seks ulike konfigurasjoner av urbane fordrøyende tak ble testet [1]. Arbeidet ga en god forståelse av hvordan slike tak håndterer overvannet under ulike forhold.
To pilotprosjekter har gitt verdifull praktisk innsikt og erfaringer som er samlet og systematisert. Den første piloten for et urbant fordrøyende tak ble bygget på Lilleborg Terrasse på Stokke utenfor Sandefjord. Den andre ble bygget i Valkyriegata 1-3 på Majorstuen i Oslo. Her håndterer taket både regnvannet som faller på selve taket og overvannet fra flere omkringliggende tak.
Har utviklet verktøykasse for prosjektering
Prosjektet har utviklet en tverrfaglig verktøykasse for planlegging og prosjektering av urbane fordrøyende tak. Denne inneholder en rekke større og mindre verktøy.
Blant annet er det utarbeidet retningslinjer for helhetlig risikovurdering av planlegging og gjennomføring av prosjekter som inkluderer fordrøyende tak, inkludert sjekklister for å sikre at viktige bygningstekniske forhold blir avklart på rett tidspunkt i en byggeprosess.
Videre er to beregningsprogrammer utviklet; ett for beregning av taklast for å sikre at den bygningsmessige konstruksjonen kan bære et fordrøyende tak, og ett for beregning av avrenningskarakteristikken basert på lokalt klima og valgt takkonfigurasjon.
Det er også tatt fram detaljerte byggetekniske anbefalinger når det gjelder minimum fall, plassering av sluk og isolasjon. Tak kan være rettvendt eller omvendt, avhengig av om isolasjonen ligger under eller over membranen.
Omvendte kompakte tak er en gunstig takoppbygging for fordrøyende tak. Tiltak for å redusere varmetap på grunn av regn- og smeltevann er foreslått.
Benyttes taket som overvannstiltak, vil det øverste laget være fuktig i lange perioder. Frost og spesielt tining/frysing påvirker taket på en bygning. Isolasjonsevnen til snø og is, samt varmetransport gjennom taket, kan føre til at snø og is på taket smelter mens overflaten mot luft er mange grader under frysepunktet.
Plassering av taknedløp og overløp spiller derfor en stor rolle, spesielt for å unngå frysing. Risiko ved utvendige nedløp er undersøkt, og retningslinjer for plassering av nedløp under forskjellige klimatiske forhold er utviklet.
Det er også utviklet en samhandlingsmatrise for å håndtere god interaksjon mellom ulike fagdisipliner og andre bygningsdeler. Sammenhenger mellom ulike fag, deres roller og interaksjon er undersøkt. Det er lagt særlig vekt på drift og vedlikehold av slike tak.
Kan gjøre byggeprosjekter tryggere
Stadig flere kommuner er opptatt av å etablere blågrønne tak, med tanke på miljøeffekter som grønt utemiljø og bedre luftkvalitet i tillegg til fordrøyning av regnvann og altså redusert belastning på avløpsnettet.
Blågrønne tak kan benyttes både over og i flukt med bakkenivå. I urbane tett bebygde områder med trange tomter og streng økonomistyring, utvikler en i dag ofte bygninger som utnytter volumer under bakken og hvor taket flukter med gateplan og utnyttes som uteområde og til fordrøyning.
Den nye verktøykassen kan bidra til å gjøre slike prosjekter tryggere med tanke på å ta vare på det som bygges, samtidig som man ivaretar overvannsfunksjonen.
Prosjektpartner Storm Aqua er nå i ferd med å kommersialisere verktøykassen i form av tjenester for kartlegging og dimensjonering av urbane fordrøyende tak, samt leveranse og bygging av selve taket.
Referanse
[1] Sivertsen E., Bruaset S., Maurin N., Abdallah E.M.H. & Raspati G.: Overvannshåndtering med fordrøyende tak. Klima 2050 Report 47. Trondheim 2023. ISBN 978-82-536-1811-1
Innlegget ble først publisert i Teknisk Ukeblad og gjengis her med tillatelse.
