Bølgene går høyt, og frontene er steile. Det er trafikkaos på E18 i Asker og Bærum, og altfor mange biler på veien til at alle får plass uten at det blir kø.
SINTEF-forsker Astrid Bjørgen arbeider med en løsning på slike problemer. På lang sikt, og uten at det blir nødvendig å bygge flere eller bredere veier.
Viktig å begynne tidlig
Den enkle løsningen, som samtidig har vært veldig vanskelig å få til, er å planlegge bedre når det skal bygges ut nye boliger. Begynne tidlig, og gi rom for alt fra netthandel og lading til bildeling og servicetilbud.
Bjørgen og kollega Hampus Karlsson har forsket nettopp på Asker, nærmere bestemt et stort område som bygges ut på Vestre Billingstad.
Krav om færre biler
– De fikk krav om å redusere personbiltrafikken, forteller hun. Utbyggerne har fått en grense for hvor mye personbiltrafikk som kommer ut på E18 fra det nybygde området og krav til utbyggingsavtaler.
– Dessuten stilte Asker kommune krav til gode mobilitetsløsninger hvis området skulle bygges ut, forteller hun.
Det er fire store utbyggere som har ansvaret for hver sin del av området, og Ferd Eiendom står for det siste feltet.
– Ferd ønsket kunnskap om reisevaner, og de ønsket å finne løsninger allerede fra tidligfasen, forteller Bjørgen.
Stikkordet er «tidlig». De gode løsningene får vi når areal til interne gang- og sykkelveier planlegges veldig tidlig, at det settes av areal til dem og at det settes av parkeringsområder og mobilitetsløsninger, ifølge forskeren.
Netthandel og deleløsninger
Samtidig må deleløsningene inn i planleggingen. Det vil si løsninger for at de som bor der, kan leie eller dele bil, eller sykkel, for den saks skyld. Hjemleveringsbokser for netthandel må få plass, slik at det blir enklere å handle på nett.
I tillegg må det planlegges godt for de bilturene som er nødvendige og viktige. Renovasjon, pakkeleveringer, håndverkere:
– Det er viktig å se på arealene slik at de kan brukes til flere formål, og at de ses i sammenheng med tilførselsårene. En håndverker trenger å komme nærme for å bære inn for eksempel det som skal til for å reparere rørsystemene i en leilighet, men også areal for å sette fra seg bilen. Hvis det er en drosje eller en hjemmesykepleier som skal komme nærme en leilighet, må de ha muligheten til det, men vi trenger ikke å sette av et fast drosjeareal 24/7, sier SINTEF-forskeren.
Her er forskernes anbefalinger:
- Arealene til interne gang- og sykkelveier som er koblet til parkering, mobilitetsløsninger, pakkestasjoner og renovasjonspunkt, må tas med i den tidlige planfasen.
- Arealene bør utformes for flere formål og sees i sammenheng med tilførselsårer og inn- og utkjøring til boområ
- Forretningsmodeller for deleløsninger og servicetilbud må forankres slik at tilbudet sikres over tid og videreutvikles i takt med endret etterspørsel og nye rammevilkå
- En egen utbyggingsavtale kan komme i tillegg til planbestemmelsene for å sikre den ønskede utviklingen. Tydelige krav bidrar også til å redusere risikoen for utbyggerne.
SINTEF har gjennomført prosjektet i samarbeid med Asker kommune, Ferd Eiendom, Posten og Otto, med støtte fra Regionalt Forskningsfond Viken.
Parkeringsplassen som “ekstrautstyr”
Hun tror ikke at slik planlegging betyr at det går bort mer areal: – Vi må bare utforme det på smarte måter og samtidig holde fokus på naturbaserte løsninger med grøntområder og bekken som renner der.
Bjørgen forteller hvordan de som skal kjøpe leilighet på Vestre Billingstad, må ta et aktivt valg om de vil kjøpe parkeringsplass i tillegg til selve leiligheten. I tillegg er det krav om at alle må melde seg inn i et sameie. Så betaler utbyggeren drift av mobilitetsløsninger de første fem årene.
Hverdagslogistikken avgjør
– Da må det komme god informasjon om tilbudet. Så må sameiet, utbyggerne og mobilitetsleverandørene utvikle en forretningsmodell i løpet av de første årene, slår hun fast.
Forskerne har gjort en spørreundersøkelse blant de beboerne som har flyttet inn i de første boligene som ble klare på Vestre Billingstad. Bjørgen ser hvordan lærdommen derfra kan brukes i andre store utbyggingsprosjekter:
– Hvis folk skal trives, må vi tenke i mye større grad på grøntområder, folkehelse og hverdagslogistikk. Hverdagslogistikken er viktig for å få redusert transportbehovet. Deleløsninger er slikt som å dele på bilbruken, ladeinfrastruktur og sykkelreparasjonsstasjoner, men også å dele fellesarealer, sier hun. Du trenger jo ikke gjesterommet hele tiden, så da er det bedre å ha noen felles rom som det går an å låne.
– Folk som bor på sånne steder, er veldig opptatt av å ha felles møtepunkt og sosiale aktiviteter. Når vi har hatt dialog med dem som bor her, ser vi at fremtiden er sosiale møteplasser, tilgang til grønne områder og dagslys, sier Astrid Bjørgen.
Referanse:
Astrid Bjørgen og Hampus Karlsson: Arealplanlegging og mobilitet. Faktaark SINTEF 2024.
Prosjekt: Samspill mellom reise- og handlevaner, mobilitet, logistikk og områdeutvikling. Case Vestre Billingstad
