Nanomedisin: De hjelper kollegene med alt de trenger å huske. Forskere fra hele verden har samarbeidet for å få til den viktige lista.
– Det er ikke en kokebok, det er retningslinjer, sier Ruth Schmid.
Fra idé til livredder?
Egentlig har SINTEF-forskeren gått av med pensjon. Men nå trengte vitenskapen hjelp av Schmid. Hun har brukt størsteparten av sitt yrkesliv til å forske på nettopp nanopartikler egenskapene de kan tilføres, og har vært president for den globale forskerorganisasjonen CRS.
Problemet: Nanomedisin kan redde mange, men det tar for lang tid å få tatt nye medisiner i bruk i praksis. For få av de gode idéene når helt frem til pasienten.
Nanomedisin er medisin som bruker bitte små partikler til å transportere det aktive stoffet. Den første nanomedisinen ble godkjent allerede i 1995. Den brukes mot flere typer kreft. Cellegift blir kapslet inn i fettpartikler. Når fettpartiklene kommer til kreftsvulsten, slipper de ut medisinen lokalt, altså der den trengs.
- Les også: Kan bli en ny kur mot lungekreft
Ruth Schmid har forsket på nanomedisiner i mange år. Foto: Thor Nielsen
Virker bare der den skal
Hovedfordelen med nanomedisin er at medisinen virker akkurat der den skal. Hvis en pasient får kreftmedisin med sprøyte i en blodåre, så sprer medisinen seg i hele kroppen.
– Hvis du får en vanlig kreftmedisin, så er det bare 0,01 prosent av den som går til selve svulsten. Resten går til leveren, til nyrene og til friskt vev overalt i kroppen. Der kan den gjøre gi bivirkninger, for som regel er slike medisiner giftige for mange typer celler, forklarer Ruth Schmid.
– Med nanomedisin har du muligheten til å styre hvor den går i kroppen, sier hun.
Et annet problem som nanomedisin kan løse, er å gi to medisiner i riktig forhold.
– Et nytt produkt som kom på markedet for noen år siden, kapsler inn to cellegifter som virker synergistisk, sier Schmid.
Synergistisk, det betyr at de to stoffene forsterker hverandre. De virker best sammen – men bare i et helt spesifikt forhold.
I dette tilfellet må forholdet være fem til én. Hvis du injiserer dem i blodet i riktig forhold, vet du ikke hvordan de fordeler seg, men det er helt sikkert ikke akkurat fem til én som kommer samtidig til svulsten, forklarer hun. Med nanoteknologi kan de kapsles inn med helt riktig forhold mellom de to stoffene, transporteres sammen til kreftcellene og frigjøres der.
Bidrar til raskere godkjenning
Eksemplene er mange. Nanomedisin har reddet liv og kommer til å redde mange flere.
Problemet er at helt nye medisiner må godkjennes.
– Du trenger analysene for å finne ut: Har de den ønskede effekten? Har medisinen bivirkninger eller ikke? Er den sikker i bruk? peker Schmid på.
Det er jobben med å få slike medisiner raskere godkjent, som hun og kollegene har levert retningslinjer for. Retningslinjene har fått navnet «DELIVER», det handler om å levere medisinene fra forskernes laboratorier og ut til helsevesenet – og på engelsk begynner også de sju kapitlene i huskelisten med de sju bokstavene i «DELIVER».
Dette er DELIVER:
Slik brukes de sju forbokstavene i «DELIVER» som huskeliste til de sju punktene som legemiddelforskerne må tenke på:
- D for definert produktprofil. Det er ikke nok bare å utvikle en partikkel; denne partikkelen må også fylle det behovet som den blir utviklet for.
- E for essensiell karakterisering. Beskrivelse av kjemisk sammensetning, fysiske og kjemiske egenskaper og oppførsel i væskene som er relevante for virkeområdet.
- L for lederkandidaten som utvikles best mulig. I begynnelsen prøves kanskje tusenvis av muligheter. Så må det velges ut én å gå videre med og optimalisere.
- I for immaterialrett. Oversatt direkte: Intellektuell eiendom. Det vil si patent og frihet til å utvikle uten at det kommer i konflikt med andres patenter.
- V for validert virkning og trygghet. Medisinen må gi riktig effekt hver gang den testes, hele veien fra laboratorium via dyreforsøk til testing på mennesker.
- E for økonomisk («economical») og skalerbar produksjon. Prosessen må kunne gjennomføres i riktig målestokk, for eksempel industrielt på en fabrikk.
- R for regulatorisk og klinisk vei. Alle hensynene til regelverket må være i orden for at det skal være mulig å kunne søke om å få kjøre kliniske studier.
Må tenke riktig fra start
– Vi prøver å hjelpe med det du skal tenke på helt fra starten av. Det hjelper deg å sørge for at du ikke utvikler noe som aldri vil komme til markedet, for eksempel fordi det er for dyrt, fordi det ikke lar seg produsere kontrollert, eller fordi du ikke får beskyttet rettighetene til produktet, forklarer forskeren.
Andre mulige hindringer er at produktet ikke er mulig å produsere i store nok eller små nok mengder. Standardmedisiner må kunne lages i stor skala på en fabrikk og være helt like hver gang. Den siste tiden har det også blitt mer og mer aktuelt å lage personlige medisiner: Medisiner som er tilpasset akkurat den personen som trenger den. De skal kanskje ikke lages i større doser enn noen milliliter. En slik produksjon må også være kontrollert.
– Vi har laget en tabell over ting du skal tenke over for hvert tema, for å få produktet til markedet. Det er noe som spesielt akademikerne ikke tenker så mye på fra starten, sier Ruth Schmid.
