Internasjonalt bruker bygg-, anleggs- og eiendomssektoren 40 prosent av materialressursene i samfunnet. Den står også for opp mot 40 prosent av verdens klimagassutslipp.
Når vi vet at rundt halvparten av verdens bygg anno 2060 ennå ikke er bygget, er det mulig å oppnå store klima- og ressursbesparelser ved å bygge smartere.
Ferdig brent av vulkanen
I prosjektet DARE2C2 er forskerne i ferd med å utvikle en lavutslippsbetong. Denne skal ha lavere pH enn tradisjonell betong, ha tilstrekkelig fasthet for formålet, og være armert med resirkulert aluminium.
Dette vil gi konstruksjoner med mindre klimautslipp og lang levetid.
I forrige uke ble det gjennomført en støping av plate på mark i Molde. Støpingen er den første piloten i prosjektet som støpes med Heidelbergs vulkanske pozzolan fra Island som sementerstatning.
– I tidligere piloter har vi brukt kalsinert leire. Siden pozzolanet er "ferdig brent" av vulkanen, gir dette et svært lavt karbonfotavtrykk, forklarer seniorforsker Malin Sletnes i SINTEF.
Formålet med støpingen var å øve med hele prosjektteamet, og få testet både betongresept, armeringsløsning og utførelse i forkant av at en lignende løsning skal brukes som repos i en trapp. Denne skal gå opp Høgskoleparken i Trondheim som en del av NTNUs gangveiprosjekt.
Skal brukes til å lagre tømmer
Platen vil bli brukt av Moldemarkas venner til lagring av tømmer som de bruker til å produsere planker til blant annet benker.
En slik plate på mark vil forenkle arbeidet Moldemarkas venner har med å få tømmer inn i verkstedet sitt, og ikke minst gi bedre lagringsforhold for tømmeret.
Moldemarkas venner slipper å betale for platen. Den er finansiert via egeninnsats fra bedriftspartnerne i DARE2C2. SINTEF har stått sentralt i å forske frem konseptet, og har i denne konkrete piloten vært involvert i utarbeidelse av resepten.
– Vi har gjennomført et bredt spekter av piloter i DARE2C-prosjektet. Dette er vår første betongplate på mark. Og når vi skal teste, så er det flott at vi kan gjøre praktiske forsøk samtidig som vi produserer et produkt som kommer til nytte, sier prosjektleder Grete Hjetland fra Hydro.
– På denne måten får vi gjort viktig industriell FoU i prosjektet, samtidig som Moldemarkas Venner får en plate på mark som letter deres produksjon.
Måtte gjøre justeringer
Resultatet av støpingen var vellykket, selv om man naturligvis må vente på herdingen for å se det endelige resultatet. Men alt tyder så langt på at platen kommer til å fungere godt til formålet.
– For å oppnå dette gode resultatet måtte det gjøres noen justeringer underveis for å forbedre støpbarheten, og dette er viktige læringspunkter som vi som prosjektgruppe tar med oss videre inn i både gangveiprosjektet og videre prosjekter, forteller Sletnes.
