Ordene tilhører Lise Selnes, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av utdannings- og forskningskomiteen. Hun var en av fem paneldeltagere i Arendalsuka-debatten "Skoler og barnehager er blant byggene som har dårligst inneklima. Hvorfor det?"
I diskusjon med både FHI, Utdanningsforbundet, SINTEF og GK, delte Selnes perspektivene sine på hva som skal til for at kommunene kan lykkes med å forbedre inneklimaet i undervisningsbyggene våre.
Kunnskapsløft i kommunestyrene
Seniorforsker Sverre Holøs i SINTEF traff spikeren på hodet med sin anekdote om kommunelegen han møtte noen år tilbake som uttalte at «joda, her er det mugg, men det går bra. Den får ikke spredd seg, for her er det ikke ventilasjon på bygget».
Med bakgrunn som lokalpolitiker i hjemkommunen Nord-Odal, som har fått skryt for et inneklimaløft de har gjort på kommunens tre skoler, vet Lise Selnes hvor skoen trykker. Nord-Odal investerte 50 millioner kroner i oppgraderinger av ventilasjonen, men ifølge Selnes er det mer enn bare økonomiske midler som må til.
– Nøkkelen til å lykkes med investeringer og tiltak i en kommune er målrettet arbeid. Det gjelder å gå systematisk til verks med en dedikert kommuneadministrasjon i ryggen.
Utfordringen som hun tror gjelder mange lokalpolitikere, men også brukere av byggene, som lærere og barnehagepedagoger, er at det ikke er kunnskap nok om effektene av dårlig inneklima.
– Vi trenger at kommunestyrene forstår sammenhengen mellom dårlig inneklima og reduserte evner til læring. Og likedan mellom inneklima og trivsel.
– Det finnes jo ikke ordførere der ute som ikke vil forbedre inneklimaet til barn og unge. Men å gi de mer faktabasert info for å gjøre avgjørelser lettere, det tror jeg kan være lurt, la Selnes til, og pekte på at mens vi engasjerer oss veldig i antall lærere i klasserommet og pedagogtetthet i barnehagene, har vi langt ifra tilsvarende syn på og krav til inneklima.
Ferdsskrivere som faktaunderlag
For å gi lokalpolitikerne mer faktagrunnlag, foreslo GKs Leif Øie at inneklimaverdier loggføres.
– Se for deg en ferdsskriver i et fly, som loggfører alle hendelser og verdier. Det burde være et krav at vi har slike ferdsskrivere som måler inneklimaverdiene i undervisningsbyggene. Moderne tekniske anlegg er mer enn avanserte nok til å samle inn dataene vi trenger. Hadde vi stilt slike loggkrav, hadde vi gitt beslutningstakerne et godt faktagrunnlag, sa Øie.
– I mellomtiden er dessverre vårt inntrykk at kommunene lener seg mot en vente og se-holdning, la Utdanningsforbundets sentralstyremedlem Christian Evenshaug til.
Upopulært med usynlige investeringer
Han uttrykte bekymring for status på skolebyggene, og er kritisk til at kommunene skal føre tilsyn med seg selv. Evenshaug viste til en undersøkelse de hadde gjort i 2019 av 51 tilfeldige kommuner.
– I 42 av disse kommunene ble det konstatert lovbrudd. Faktisk viste det seg at hver fjerde kommune førte null tilsyn. Derfor er endringene i forskriften om miljørettet helsevern, der det heter at kommunene plikter å føre tilsyn og stille ressurser, i utgangspunktet viktig, for det gir oss sanksjonsmuligheter. Problemet er at den ikke fungerer som den skal, og noe av grunnen er at det er lite prestisje i å bruke penger på tilsyn og den slags som ingen ser.
– Det er sjelden det blir snorklipping og jubel ved godt vedlikehold eller et nytt ventilasjonsanlegg, istemte Sverre Holøs.
I mellomtiden kommer vi ikke unna det faktum at undervisningssektoren ifølge undersøkelser er blant sektorene som er mest plaget av dårlig inneklima. Én av tre ansatte i skoler og barnehager opplever dårlig eller svært dårlig inneklima ifølge undersøkelsen «Inneklima i arbeidslivet 2024», nylig gjennomført av Respons Analyse på vegne av GK.
Debattantene avsluttet seansen med å enes om at handling trengs, og Selnes lovet å ta med seg nye perspektiver og innsikt i videre diskusjoner på Løvebakken. I Arendal hang stortingsrepresentantens ord igjen i lufta.
– Kanskje dreier dårlige skoleresultater seg mer om inneklimaet på skolene våre enn vi aner?
