Til hovedinnhold
Norsk English

Tetting av bygningskroppen ved bruk av teipprodukter

Teip testes på bygg
Utendørs eksponering av teip for naturlig aldring i TightEN-prosjektet. Foto: Nicola Lolli/SINTEF
De siste 15 årene har klebeprodukter, og spesielt teip, gjort sitt inntog på det norske markedet. Manglende kunnskap om hvordan teip og klebeprodukter fungerer generelt – og over tid – har blitt kartlagt i et forskningsprosjekt ved SINTEF.

Lufttetthet i bygningskroppen er viktig for å tilfredsstille krav om energieffektivitet. For å få til lufttette ytterskall i bygninger brukes det stadig oftere teip. Tetteprodukter som teip kan også bidra til å forhindre at vann trenger inn i bygningskroppen.

Det fins ulike teip- og klebeprodukter for luft- og regntetting av bygninger, hvor materialer og utforming er tilpasset ulike sperresjikt og detaljer. Teipprodukter på rull brukes til festing, skjøting og reparasjoner av membraner, i overgangen mellom ulike bygningskomponenter/-deler, tetting mot dør og vindu på inn- og utvendig side, samt til tetting rundt gjennomføringer i vind- og dampsperresjiktet.

Enkelte vindsperrer og undertak kommer med integrert klebefelt for skjøting, og det fins også spesialprodukter med klebefelt, for eksempel mansjetter for tetting rundt rør- og kabelgjennomføringer.

Men hvordan kan vi sikre at produktene som brukes tåler påkjenningene fra det norske klimaet gjennom hele bygningens levetid?

SINTEF har nylig fullført et fireårig forskningsprosjekt (TightEn) om bestandige teipprodukter, og kommer nå med en oppsummering av anbefalinger for valg og bruk av teip i rapporten Tetting av bygningskroppen ved bruk av teipprodukter.

Valg av riktige produkter

I de tilfellene hvor formålet med bruk av teip er tetting av vind- og dampsperresjiktet er ytelsen som bør dokumenteres selve lufttettheten til systemløsningen.

Det er derimot ikke enkelt å dokumentere lufttetthet for enkeltprodukter eller enkeltsystemer. Derfor baseres produktdokumentasjon og -godkjenning i mange land i hovedsak på småskalatesting av mekaniske egenskaper og klebefasthet (spalte- og skjærstyrke) mot ulike underlag, med den forutsetning at god klebefasthet er nødvendig for å oppnå lufttetthet.

Inntil en viss grenseverdi er nok dette riktig, da ingen heft nødvendigvis vil medføre dårlig lufttetthet, og vedvarende god heft uten defekter langs alle skjøter vil medføre god lufttetthet.

Massiv bruk av teip for å tette rundt kabelgjennomføringer til solcelleanlegg på fasade. Det er teipet på et stort område, noe som krever at teipen er dampåpen. Foto: Tore Kvande/NTNU

I Norge har vi SINTEF Teknisk Godkjenning, en ordning som dokumenterer egnethet for bruk i Norge for ulike byggeprodukter. Produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) har gått gjennom omfattende testing. TG-dokumentet angir hvilke underlag den spesifikke teipen har dokumentert bestandighet for.

Teip har ulik heft på forskjellige underlag. Dermed bør den bare brukes på underlagsmaterialer hvor heftegenskapene, både ferskt og aldret, er dokumentert med tilfredsstillende resultat. Dersom teipens heftegenskaper kun er dokumentert ved bruk av primer på enkelte vanskelige underlag som f.eks. betong og trefiberplater, må primer brukes.

For å påvise at en teip eller en klebeskjøt også beholder ytelsen på sikt, gjennomføres det kunstig akselerert aldring i laboratorium. Teip og klebeskjøter brukt i vindsperresjiktet utsettes først to uker for ulike klimatiske forhold i en roterende klimasimulator (ref. NT Build 495), som utsetter produktene en time for sommer (sol + UV), en time for høst (regn), en time for vinter (frys) og en time for vår (laboratorieklima).

Dette pågår i 14 døgn uten pause, noe som simulerer byggeperioden der tettesjiktet potensielt kan stå utildekket. Deretter aldres produktene 24 uker i varmeskap ved 70 ⁰C, noe som simulerer påkjenning teipen blir utsatt for i bruksfasen. Klebefastheten testes så etter gjennomført aldring.

Tape som har bestått bestandighetsprøving, har dokumentert bestandighet ved normale klimatiske betingelser for produktet. Spesialbruk som medfører spesielt høye temperaturer, for eksempel nær varmekilder eller på svarte, solutsatte tak, kan medføre kortere levetid for produktet.

Det samme gjelder for teiper som brukes UV-eksponert. Det finnes spesialteiper som er utviklet og testet for bruk der UV-eksponering skjer gjennom hele bruksfasen, eksempelvis bak åpen kledning.

Uten riktig prosjektering av detaljene blir ikke klimaskallet tett

God og riktig bruk av teipproduktene avhenger av rådgivernes prosjekterte løsninger, samt hvilke valg som tas og hvilke rutiner som benyttes av entreprenørene i utførelsesfasen. På prosjekteringssiden er det spesielt arkitekt og bygningsfysiker som er involvert i avgjørelser som involverer teipbruk.

Detaljer med kompleks geometri som vindusinnsetting, hjørneløsninger, beslag, overganger mellom bygningsdeler og gjennomføringer der teiping kan by på praktiske utfordringer, bør vurderes nøye. Og det kan være hensiktsmessig å utarbeide en detaljert tegning av løsningen som også angir rekkefølgen på teipingen.

Intervjustudier viser imidlertid at teip i svært varierende grad er tegnet inn på arkitektens detaljtegninger, noe som medfører at det ofte blir opp til utførende å velge løsning. Bygningsfysiker gir gjerne anbefalinger om hvor teip bør eller kan benyttes, og hvor det eventuelt heller bør benyttes andre tetteløsninger, som f.eks. mansjetter.

Det er ikke lett å komme frem til løsninger som er luft- og regntette på egen hånd. Det er ofte ikke mulig å vite om detaljen er tett, særlig regntett, uten at den har blitt testet. Teiper som inngår i tettesystemer er testet i full skala, der det bygges opp en testvegg hvor det inngår teipede skjøter, og tetting rundt vinduer og dører. Slike systemer godkjennes i Systemgodkjenninger hos SINTEF. Her er testede og godkjente, tette detaljer beskrevet.

Eksempel på tetting av vindsperreskjøter med teip. Enkelte overflateskader på GU-plata er også blitt reparert med teip. Foto: Stig Geving/SINTEF

Først med riktig utførelse blir klimaskallet tett

En intervjustudie viser at både byggeplassfunksjonærer og tømrere hovedsakelig har et positivt syn på teip. De mener løsningen fungerer godt, og i mange tilfeller er mer effektivt enn alternativene.

Observasjoner på byggeplass viser at det hovedsakelig er god utførelse av teiping, og at utførelsen generelt har blitt bedre de senere årene. Det er imidlertid nok av eksempler på avvik som f.eks. dårlig heft pga. fuktig eller skittent underlag.

I en del tilfeller ser man også bruk av teip på underlag den ikke er ment for, eller dårlig heft pga. manglende forbehandling der det kreves (f.eks. priming).

Dette er viktig å huske på når man skal prosjektere og bygge med teip:

  • De forskjellige teipene har ulik anbefalt laveste monteringstemperatur. De fleste oppgir en laveste monteringstemperatur mellom -10 og +5 °C.
  • De fleste teipene må monteres på tørt underlag, men noen få angis å kunne festes på fuktig underlag. Dette bør i så fall være dokumentert, og heft bør etterkontrolleres når det har gått noen dager.
  • Underlaget det klebes mot må være rent for støv, skitt og fett. Snø og rim bør fjernes i størst mulig grad før klebing.
  • Klebematerialet holder seg elastisk over tid. Det må ikke være strekk i klebeflaten etter montering. Teip kan ikke brukes til å holde sammen materialer der klebeflaten utsettes for kontinuerlig belastning.

God opplæring og kunnskap om bruksanvisninger og håndtering av teipprodukter blant utførende anbefales.

Last ned rapporten: Tetting av bygningskroppen ved bruk av teipprodukter

Dette innlegget ble først publisert i Byggmesteren, og gjengis her med tillatelse. 

Prosjektinformasjon

Prosjektnavn:

TightEN

Prosjektvarighet:

01.01.2019 - 31.12.2022

Kontaktperson:

Petra Rüther

Kontaktpersoner