SINTEF har kartlagt utviklingen innen utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, som spiller en avgjørende rolle for det grønne skiftet i bygg- og anleggssektoren. Forskere har funnet tre viktige faktorer som driver denne transformasjonen.
1. Reguleringer: Baner vei for utslippsfri bygging
Ulike initiativer er på plass for å lette overgangen til utslippsfri bygging i Norge, selv om landsomfattende regelverk fortsatt er under utvikling. For eksempel krever prosedyrer for offentlige anskaffelser nå vurdering av miljøpåvirkninger.
Fra juni 2022 innførte Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) krav til klimagassregnskap for bygninger i byggteknisk forskrift (TEK). I tillegg gjennomførte Miljødirektoratet en utredning av lovhjemmel for klimakrav til bygge- og anleggsplasser på vegne av Klima- og miljødepartementet. Oslo kommune er i front gjennom strenge anskaffelseskriterier og miljøstandarder.
2. Støtteordninger: Økonomisk støtte for en grønnere fremtid
Enova, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, jobber aktivt med å fremme miljøvennlig energiforbruk og produksjon. Enova har flere støtteprogrammer som er relevante for bygg- og anleggsbransjen, spesielt innen utslippsfrie anleggsmaskiner og kjøretøy.
I tillegg tilbyr Klimasats og Oslo kommune støtteordninger for lokale klimatiltak, inkludert utslippsfrie anleggsmaskiner og kjøretøy, noe som fremskynder overgangen til en grønnere praksis.
3. Teknologiske utviklinger: Elektriske maskiner leder an
Elektriske maskiner er avgjørende for å oppnå målet om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. SINTEFs studie viser at det er en merkbar sammenheng mellom antall maskiner og direkte klimagassutslipp i bygg- og anleggssektoren. Statistikken avslører en jevn økning i andelen elektriske maskiner fra 2018, som nådde rundt tre prosent av total maskinportefølje i 2023.
SINTEF har nå kartlagt de eksisterende elektriske anleggsmaskinene på det norske markedet. Totalt har vi kartlagt 164 forskjellige elektriske anleggsmaskiner i detalj.
Kartleggingen omfatter 14 ulike maskintyper av totalt 24 maskintyper som er identifisert i Maskingrossistenes Forenings (MGF) statistikk. Gravemaskiner er den mest utbredte typen elektrisk anleggsmaskin, etterfulgt av hjullastere. De fleste av de identifiserte maskinene er mindre enn åtte tonn.
Kartleggingen viser at batterielektriske maskiner kan operere med svært varierende lengde, det vil si 0,5-10 timer, med et gjennomsnitt på 4,9 timer før de må lades. Ladeperiodene varierer fra 0,5 til 10,5 timer, med et gjennomsnitt på 2,1 timer.
Kartleggingen omfatter totalt 283 offentlige prosjekter i Norge som har brukt elektriske anleggsmaskiner i perioden 2017 til 2022. Viken og Oslo har, med 42 prosent hver, høyest andel prosjekter med elektriske anleggsmaskiner.
Tross fremskritt, er det fortsatt utfordringer med å etablere utslippsfrie byggeplasser i Norge, særlig i nordlige regioner. Det er ulike årsaker til dette, for eksempel begrenset tilgang til elektriske maskiner, færre krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, små, avsidesliggende samfunn med store transportavstander og begrenset energi-infrastruktur, samt interessenter med begrenset budsjett til å investere i elektriske maskiner med høy kostnad.
Veien frem mot utslippsfri bygging
Mens Norge fortsetter sin reise mot utslippsfrie byggeplasser, vil det være avgjørende å navigere stødig gjennom reguleringssystemer og støtteordninger, og fortsette å legge til rette for teknologiske fremskritt.
Å overvinne utfordringer og fremme samarbeid mellom interessenter vil legge grunnlaget for en grønnere og mer bærekraftig fremtid for byggenæringen.
Les mer: A mapping of electric construction machinery and electric construction sites in Norway
Denne kronikken ble først publisert i Teknisk Ukeblad 5. mars 2024, og gjengis her med tillatelse.
