Se for deg verdens skipsfartsnæring som en nasjon. På listen over land som slipper ut mest CO2, ville den blitt nummer fem.
I tillegg står skip for 15 prosent av verdens luftforurensing. Begge deler må det gjøres noe med. Det skjer ikke ved et trylleslag.
Høna og egget
Redere i den havgående flåten vil nemlig ikke investere i helgrønne skip før de får kjøpt lav- og nullutslippsdrivstoff i havner flest. Og det til en konkurransedyktig pris.
Men dette ønsket kan ingen produsent innfri i dag. Det vil skje først idet mange skip begynner å etterspørre grønt drivstoff.
En «høna og egget-situasjon», altså.
Skal vi løse dette, bør eierne av havgående skip lære av hva to norske aktører nå gjør ved ombyggingen av supplyskipet «Viking Energy»: En oppgradering som vil gjøre fartøyet i stand til å velge alternative drivstoff når disse er tilgjengelige og kommersielt bærekraftige.
Enslig svale – så langt
Stortinget har vedtatt at alle norske forsyningsskip skal ha nullutslipp i 2029.
Men så langt er «Viking Energy» en enslig grønn svale. Ombyggingen, som Equinor og rederiet Eidesvik Offshore nylig inngikk avtale om, vil gjøre fartøyet til det første supplyskipet som kan gå på ammoniakk:
Et drivstoff som kan lages med grønt hydrogen og nitrogen som byggesteiner. Ammoniakk er et mye brukt kjemikalium, inneholder ikke karbon og er enklere og rimeligere å frakte og lagre enn hydrogen. Derfor kan det være egnet som energibærer på de syv hav.
Alt fra fødselen i 2003 var «Viking Energy» det første forsyningsskipet som gikk på LNG – flytende, nedkjølt naturgass. Et drivstoff som er mer miljø- og klimavennlig enn skipsfartens tradisjonelle drivstoff tungolje og diesel.
Forbilledlig kombimulighet
Og viktigst av alt slik vi ser det: Motoren kan gå på LNG også etter ombyggingen – når og hvis det trengs. Alternativt kan den bruke både ammoniakk og biodrivstoff.
Denne kombimuligheten bør bli et forbilde for havgående skip. Den vil gi en liten, men umiddelbar reduksjon i klimagassutslipp. Pluss et stort og umiddelbart kutt i luftforurensing.
Samtidig vil den skape et marked for alternative drivstoff, samt åpne for langt større utslippskutt når alternativene er på plass.
Gordisk knute
Skip er den mest energieffektive transportformen og eneste praktiske løsning for oversjøisk frakt. Så skip må alltid kunne seile.
Men fortsatt er spesielt oversjøisk skipsfart avhengig av tungolje og diesel. Slik er det, seks år etter at FN-organet IMO vedtok ganske ambisiøse klimamål på redernes vegne.
En enkel analogi forklarer hvorfor: Fra kaien skuer en enslig produsent av fornybarbasert drivstoff utover havet. Der seiler tusenvis av mulige kunder. Men ingen svinger innom.
Fra skipene retter tusenvis av maskinsjefer blikket motsatt vei. På land ser de kun én produsent. Og det en som kun har litt drivstoff.
Omlegging kan skje på tre vis
Til å kutte den gordiske knuten, trengs motorer som kan bruke de drivstoffene som til enhver tid er tilgjengelige. Altså den muligheten «Viking Energy» får.
I praksis kan omleggingen gjøres på minst tre måter:
- Investere i «multifuel» motorer. Disse kan gå på flytende og gassformig drivstoff enten alene eller i kombinasjon.
- Bruke fossil LNG og diesel og blande inn biodrivstoff og hydrogen etter hvert som disse blir tilgjengelige.
- Hybridisere maskineriet ved hjelp av batterier og/eller brenselceller.
Hvordan skal vi få det til å skje?
Økonomiske stimuli
Økonomiske stimuli hjelper. Her hjemme støtter ENOVA utvikling av infrastruktur og fartøy som kan bruke hydrogen og ammoniakk. Målet er å skape et velfungerende marked for nullutslippstransport til sjøs.
Parallelt har Næringslivets NOx-fond hjulpet frem grønne løsninger frem for penger forurensere har innbetalt.
Fondet erstattet en avgift på utslipp av miljø- og helseskadelige forbrenningsgasser (NOx). I stort omfang har fondet utløst batteribasert elektrifisering til sjøs, LNG-drift av skip og NOx-rensing med katalysatorer. Norge er i dag ledende på slike løsninger.
Energibehovet må ned
Parallelt med overgang til nye drivstoff, må energibehovet minimeres – via alt fra design av skrog til nye motorkonsept. Dette fordi tilgangen på nye drivstoff kan drøye og at de derfor blir dyre, de tar mer plass, og det blir stor rift om dem fordi de også har andre anvendelser.
I Forsknings-Norge kan vi mye om produksjon og lagring av slike drivstoff, passende forbrenningsmotorer, hydrogendrevne brenselceller, nødvendig regelverk og sikkerhet. Denne kunnskapsbasen må vi skjøte på fremover, blant annet ved å kartlegge mulige bivirkninger av nye drivstoff.
Grønne skip kommer ikke av seg selv. Her må mange kunnskapsbaserte virksomheter dra lasset sammen.
Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger. Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv og gjengis her med DNs tillatelse.