Digitalisering og mer fleksibel energiproduksjon og forbruk vil gjøre det mulig å utnytte det eksisterende strømnettet bedre. Slik kan vi redusere miljøinngrepene og kutte eller utsette kostnadene som kommer med storstilt utbygging, uten at det går på bekostning av forsyningssikkerheten.
Økt nettkapasitet er viktig for å nå klimamålene
De ambisiøse klimamålene som Norge og Europa har satt for 2030 og 2050 krever at vi faser ut bruken av fossilt brensel og erstatter det med fornybar energi i raskt tempo. Elektrifisering av transport, industri og andre sektorer er viktige tiltak for å redusere klimagassutslipp. Strømnettet er en kritisk tilrettelegger for dette; mer fornybar energi skal fraktes til flere kunder.
Flere tiltak, både på kort og lang sikt, må til for å sette strømnettet i stand til å håndtere endringene som kommer, blant annet med mer ekstreme værpåkjenninger, tilknytning av store mengder fornybar og varierende kraftproduksjon fra sol og vind samt økt geopolitisk trusselnivå.
Forskning, utvikling og pilotering i CINELDI, som er et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), har resultert i følgende tre budskap for overgangen til fremtidens strømnett
1. Digitalisering og automatisering
Utstrakt digitalisering og automatisering er nødvendig for å gi oversikt over og styring i strømnettet. Dette er nødvendig for å utnytte det eksisterende nettet best mulig. Nye sensorer og kommunikasjonsløsninger gir sanntidsdata om strømflyt, spenning og feil i nettet. Mye av denne teknologien finnes og kan tas i bruk allerede nå.
CINELDI har vist at digitalisering kan øke nettkapasiteten store deler av året uten at det går på bekostning av forsyningssikkerheten. For eksempel kan dynamisk overvåking av kraftledninger vise når de tåler mer belastning enn de tradisjonelle og konservative grensene tilsier. Automatiserte systemer kan også lokalisere feil raskere og minimere tiden kundene er uten strøm. På sikt vil også kunstig intelligens kunne gi bedre beslutningsstøtte
2. Fleksibilitet
For bedre utnyttelse av strømnettet må fleksibilitet i forbruk, kraftproduksjon og energilager, som eksempelvis batterier, tas i bruk. Fleksibilitet gjør det mulig å raskt tilknytte nytt forbruk og ny produksjon. Ved å bruke fleksibilitet fra for eksempel industri med alternative energikilder, styrbare solcellepaneler og smarte ladesystemer for elbiler, kan vi balansere forbruk og produksjon mer effektivt og øke utnyttelsen av strømnettet.
Forskning og pilotering i CINELDI viser at fleksibilitet kan hjelpe nettselskaper med å håndtere midlertidige kapasitetsutfordringer og redusere eller utsette behovet for å bygge nytt nett. Likevel er ikke dette tatt i bruk i stor grad i dag. Det er behov for bedre markedsløsninger og avtaleverk for fleksibilitet, samt økt samarbeid mellom nettselskaper, teknologileverandører og forbrukere. En helhetlig verdikjede for fleksibilitet må på plass for å sikre lønnsomhet for alle aktører
3. Sikre forsyningssikkerheten
Forsyningssikkerheten for elektrisitet er svært høy i Norge, men den utfordres nå av ekstremvær, cybertrusler, økte driftspåkjenninger og økt kompleksitet i kraftsystemet. Den må derfor håndteres på nye måter i fremtiden.
Digitalisering, automatisering og fleksibilitet gir muligheter for å finne nye måter å håndtere forsyningssikkerheten på. Samtidig åpner dette også for nye sårbarheter, på grunn av økt kompleksitet og faren for cyberangrep. Både Russlands angrep på Ukraina og mer ekstreme værpåkjenninger har bidratt til å sette forsyningssikkerhet på agendaen.
Fremtidens strømnett må ha høy forsyningssikkerhet og være robust og motstandsdyktig mot nye utfordringer og trusler. Vi trenger derfor nye løsninger for overvåkning av og risikohåndtering i nettet slik at vi både kan utnytte kapasiteten bedre – og samtidig sikre forsyningssikkerheten.
Et felles ansvar
Hvert av disse tre budskapene for overgangen til fremtidens strømnett har en rekke tiltak knyttet til seg. Et veikart plasserer disse tiltakene på en tidslinje; de som kan iverksettes fra nå og frem til 2030, og tiltak som må jobbes videre med mot 2030-2040.
Målet med tiltakene er at strømnettet i 2040 er fleksibelt og intelligent, og at det håndterer endringene som må til for å lykkes med det grønne skiftet. Dette krever felles innsats av mange ulike aktører. Vi må ta kunnskapen fra CINELDI i bruk, og samtidig jobbe videre med uløste utfordringer. Myndighetene må tilrettelegge med riktige reguleringer og insentiver, mens nettselskaper og teknologileverandører må drive innovasjon og ta i bruk løsninger.
Samarbeid mellom alle aktører, inkludert forskningsmiljøer, vil være avgjørende for å lykkes. Derfor er vi svært glade for at det gode arbeidet som er gjort i CINELDI videreføres i den nye FMEen SecurEL, der forsyningssikkerhet er i fokus.
Denne kronikken ble først publisert i Teknisk Ukeblad 3. desember.
