Opptil to tredjedeler av fisken som fiskes når aldri middagsbordet. Det vil SINTEF-forsker Line Skontorp Meidell rette på.
70 prosent av restråstoffet som oppstår i den havgående fiskeflåten kastes på havet. Råstoffet inneholder verdifulle næringsstoffer som omega-3 fettsyrer og proteiner av høy kvalitet, ifølge forskeren.
– I min doktorgrad har jeg sett nærmere på hvordan vi kan øke utnyttelsen av restråstoff i havfiskeflåten. Forskningen vår viser at det er mulig å få langt mer verdi ut av hver fisk som tas opp fra havet, sier Meidell.
Restråstoffet kan omdannes til næringsrike ingredienser til mat og fôr. Råstoff fra slo, lever, rogn og hoder er nemlig proppfullt av verdifulle næringsstoffer hele verden trenger mer av.
Riktig håndtering er nøkkelen
Kvaliteten på restråstoff som slo og lever brytes raskt ned på grunn av enzymer og bakterier som finnes naturlig i råstoffet. Det er en utfordring.
– Forskningen vår viser at det er mulig å få langt mer verdi ut av hver fisk som tas opp fra havet.
Siden kvaliteten på ingrediensene bestemmes av råstoffkvaliteten, er riktig håndtering og preservering om bord helt nødvendig for å sikre høy kvalitet og økt utnyttelse, sier Meidell.
SINTEF-forsker Line Skontorp Meidell har tatt doktorgrad på utnyttelse av restråstoff fra havet. Eller fiskeslo, om du vil. Foto: SINTEF
Kan fiskeslo bli til fullverdig tran?
Hvitfisken lagrer mesteparten av fettet sitt i leveren. Derfor blir leveren manuelt utsortert i den kystnære flåten for produksjon av leverolje, eller tran om du vil. Slike sorteringsoperasjoner er ressurskrevende og kan være utfordrende å gjennomføre om bord.
– Derfor har vi sett nærmere på om det er mulig å bruke hele slofraksjonen til oljeproduksjon uten å sortere ut leveren, sier Meidell.
Resultatene tyder på at sortering ikke er nødvendig. Både lever og slo fra torsk og sei kan brukes til å produsere høykvalitetsolje, rik på omega-3 fettsyrer til humant konsum.
Kjølelagring må på plass
Forsøk gjennomført om bord viste at det er viktig å prosessere råstoffet rett etter fangst for å oppnå høyest mulig oljekvalitet.
– Likevel fant vi at råstoffet kunne kjølelagres i inntil to døgn og fortsatt brukes til produksjon av olje for humant konsum, utdyper Meidell.
Fra fiskeslo til gull: Disse dråpene inneholder verdifulle peptider og omega-3, for å nevne noe. Foto: SINTEF
Dette gir økt fleksibilitet om bord, spesielt ved dårlig vær eller variasjoner i fangstmengde og -sammensetning.
Hydrolyse kan oppnås ved såkalt ensilering. Dette er en konserveringsmetode der syre tilsettes for å kontrollere veksten av uønskede mikroorganismer og sikre optimale forhold for enzymene i råstoffet, i prinsipp det samme som når gress lagres til dyrefor i rundballer.
Ensilasjeprodukter oppfattes ofte som lavkvalitetsprodukter. Men funnene til forskerne viser at kvaliteten på oljen kan forbedres betydelig ved å starte konserveringen rett etter fangst om vi tilsetter syre med antioksidanter.
– Selv om råstoff med lever inneholder mye fett, fant vi at utsortering av lever ikke påvirket proteininnholdet eller kvaliteten på proteinhydrolysatene, sier SINTEF-forskeren.
Stor etterspørsel
Ifølge forskeren representerer restråstoffet som i dag forsvinner på havet en enorm mulighet for å møte etterspørselen etter næringsstoffer i norsk matproduksjon – enten direkte eller indirekte gjennom fôr.
Ved å utvikle gode strategier for lagring, sortering og konservering, kan fiskeslo bli til verdifulle ingredienser.
– Dette kan bidra til å redusere tap av viktige matressurser og samtidig tilby nye, bærekraftige kilder til omega-3 og proteiner som verden trenger stadig mer av, konkluderer Meidell.
Arbeidet er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom SUPREME-prosjektet.
