Vi må utnytte fornybare energikilder mer og bedre. Så langt er energilagring i nye eller brukte Li-ion-batterier, blant annet for solenergi, den vanligste løsningen. Men å bruke slike batterisystemer inne i bygninger kan medføre betydelig brannrisiko.
Branner forårsaket av Li-ion-batterier utvikler seg nemlig annerledes enn andre branner. Slike branner har svært rask varmeutvikling og kan frigjøre eksplosive og giftige gasser og røyk. Til tross for det, finnes det ikke norske forskrifter eller retningslinjer som beskriver krav brannsikring i batterirom – i eller utenfor bygg.
Ny SINTEF-studie
Forskere har nylig gjennomført en casestudie som del av forskningsprosjektet SafeBESS.
I prosjektet har forskerne blant annet kartlagt aktive og passive brannsikringstiltak som ventilasjonsløsninger og løsninger for uttrekking av gass i Li-ion batterirom. Forskerne så på sju ulike bygninger med batterilagring.
Målet var å undersøke designsårbarheter og identifisere kunnskapshull når det gjelder ventilasjon og andre tiltak for brannsikring.
Brynhild Garberg Olsø i SINTEF.
– Kartleggingen viser store forskjeller i utforming av ventilasjonsanlegg og bruk av brannsikringstiltak for eksisterende batterirom, forteller seniorrådgiver Brynhild Garberg Olsø i SINTEF.
Kunnskap er avgjørende
Forskerne fant også at det er stor variasjon mellom løsningene som er valgt for brannsikring, gassventilering og eksplosjonsforebygging. Ingen av casebyggene fulgte etablerte internasjonale retningslinjer fullt ut.
Beslutninger knyttet til aktive brannsikkerhetstiltak ser i større grad ut til å være drevet av etterlevelse av byggeforskrifter, enn å fokusere spesifikt på hvilken risiko batterilagring medfører når det plasseres innendørs, ifølge forskerne.
– Vi fant både en varierende mengde sikkerhetstiltak og delvis mangel på brannsikkerhetstiltak. Det viser at erfaringen og kunnskapen til prosjekterende og andre som er involvert i prosessen, og hva som vektlegges i prosjekteringsfasen, er av stor betydning. Spesielt når det ikke foreligger retningslinjer, sier Garberg Olsø.
Hovedfunnet i studien viser at det er behov for en helhetlig veiledning for batterirom som tar hensyn til romstørrelse, batterikjemi, type slokkesystem, samt tiltak for å både detektere gasser tidlig og redusere nivået av brennbare gasser.
Resultatene i studien antyder også at byggeiere og andre berørte aktører har behov for mer kunnskap om risikoen ved slike batterirom, samt mer kjennskap til ulikeaktive og passive brannsikkerhetstiltak.
Nye retningslinjer kan hindre brann
SINTEF-forskerne mener at prosjekteringen av et batterirom bør bygge på en brannrisikoanalyse for hvert enkelt bygg.
– For å redusere konsekvensene av en brann i Li-ion-batterirom, bør det utvikles nasjonale retningslinjer for gode ventilasjonsløsninger og sikkerhetskrav for batterirom. Det vil hindre designsårbarheter og sikre tilstrekkelige brannsikringstiltak for å redusere konsekvensene av en mulig batteribrann i bygg, sier Garberg Olsø.
Én av leveransene i dette forskningsprosjektet er nettopp retningslinjer for utforming av batterirom i bygg. Disse skal blant annet vil gi anbefalinger for hvordan man bør gjøre risikovurderinger, for installering og valg av slokkesystem, samt sette krav til passive brannsikringstiltak og plassering av batterirommet i bygget.
