Bedre løsninger for kriseberedskap

Kriseberedskap handler om å planlegge, organisere og iverksette tiltak for å minimere konsekvensene av katastrofer for enkeltpersoner, lokalsamfunn og systemer. Dette gjøres ved å samarbeide med ulike aktører innen krisehåndtering, som lokale myndigheter, innsatspersonell og innbyggere. 

– Kriseberedskap får stadig større oppmerksomhet i en urolig verden preget av klimaendringer, krig og digitale trusler. Gjennom EU-prosjektet SYNERGIES forsker vi i SINTEF på hvordan vi kan fremme en kultur for kriseberedskap, sier Matthieu Branlat, seniorforsker i SINTEF Digital. 

EU-prosjektet består av 17 partnere i åtte europeiske land. Forskningen tar utgangspunkt i tre piloter, som gjennomføres i Malta, den franske øya Réunion og Rotterdam.

Mål om å utvikle nye løsninger 

I SYNERGIES utvikles ulike typer løsninger rettet mot myndigheter og førstehjelpere. Prosjektet vil for eksempel utvikle et verktøy for å vurdere og overvåke beredskapsnivået. 

Verktøyet skal brukes i samarbeid med innbyggerne, inkludert de mest sårbare, for å vurdere beredskapen og identifisere hvilke tiltak som trengs for å styrke den. Den vil bli skreddersydd til brukernes rolle og erfaring, type fare og kontekst. Dette innebærer for eksempel befolkningens tillit til myndighetene og sosioøkonomiske forhold. 

– Prosjektet utvikler en kunnskapsbase med beste praksis, erfaringer og veiledningsmateriell som skal hjelpe formelle aktører og samfunnsledere med å utvikle beredskapsplaner og iverksette tiltak, sier Branlat.  

Et av målene med SYNERGIES er at innbyggere, lokalsamfunn og organisasjoner skal gjøres i stand til å ta informerte beslutninger når en krise oppstår. 

Dette kan oppsummeres i tre punkter: 

• Formelle aktører og samfunnsledere bør få opplæring i å fremme beredskap og innbyggerinvolvering.  
• Vi må forbedre kommunikasjonen med innbyggerne i beredskapsfasen for å støtte en mer effektiv informasjonsdeling mellom lokale myndigheter, innbyggere, spesielt sårbare befolkningsgrupper og privat sektor. 
• Veiledning for å koordinere «spontane frivillige», altså enkeltpersoner eller grupper av mennesker som ønsker å hjelpe til under eller etter en hendelse, slik at deres bidrag kan utnyttes best mulig i katastrofeinnsatsen. 

Utvikler et opplæringsprogram 

I tillegg utvikler SYNERGIES et opplæringsprogram for lokale samfunnsledere, sosialarbeidere, førstehjelpspersonell og lærere. Ønsket er at disse skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som trengs for å fremme en beredskapskultur og for aktivt å kunne involvere innbyggerne. 

– Dette arbeidet bygger på resultater fra seks tidligere EU-prosjekter. Vi håper å maksimere effekten av de resultatene som allerede er oppnådd, sier Branlat. 

Prosjektet er finansiert under Horizon Europes rammeprogram for innovasjon, med ambisjon om å utvikle løsninger med et høyt modenhetsnivå. For eksempel danner løsningskatalogen utviklet i ENGAGE, koordinert av Branlat hos SINTEF, og LINKS Community Center, grunnlaget for utviklingen av kunnskapsbasen i SYNERGIES.  

– SINTEF bidrar med ekspertise som kan gjøre befolkningen i stand til å delta i krisehåndtering. I SYNERGIES er SINTEF ansvarlig for forskning knyttet til spontan frivillighet, og for å koordinere piloten på den franske øya Réunion. SINTEF bidrar også til forskning på befolkningsdeltakelse og sårbare grupper, sier Branlat.