12. mars 2020 fikk Norge sitt første dødsfall av covid-19.
Daværende statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie, FHI-direktør Camilla Stoltenberg og helsedirektør Bjørn Guldvog var preget av et usedvanlig alvor da de møtte pressen. De annonserte at landet skulle stenges ned.
Oddveig Storstad. Foto: NTNU
Skoler og barnehager, universiteter og høyskoler ble stengt på dagen. Folk fikk beskjed om å gå hjem fra jobben. Barna fikk hjemmeskole.
– Jeg tror nedstengingen av skolene var det dummeste vi gjorde, sier Oddveig Storstad, professor ved NTNUs institutt for lærerutdanning.
Storstad er nasjonal koordinator for International Civic and Citizenship Education Study (ICCS), en internasjonal studie om ungdomsskoleelevers kunnskap om og forståelse av demokrati og medborgerskap. Det handler om deltakelse og engasjement i samfunn og politikk.
– Vi samlet inn data i 2022, da vi var på veg ut av pandemien og skolene var begynt å fungere som normalt igjen Da jeg så resultatene, ble jeg bekymret.
Skolevegring mer utbredt
Norge var landet der resultatene var gått mest tilbake fra 2016 til 2022 av alle landene som deltok.
– Nedstengningen har ikke all skylden. Men i tillegg til læringstapet, var stengingen av skolene trolig med på å forsterke noen negative utviklingstrekk.
Storstad viser til at mange skoleelever blir stadig mer umotivert for skole og utdanning.
– Vi ser blant annet at skolevegring er et problem som ble større etter pandemien.
Da forskerne i 2016 spurte norske niendeklassinger om hvor lang utdannelse de ville ta, svarte 4,6 prosent av elevene at det holdt med grunnskole. I 2022 var tallet økt til 13,9 prosent.
– Disse elevene vet selvfølgelig at det ikke er et reelt valg å slutte etter 10.trinn. Så de søker seg videre, men de sitter på videregående med langt lavere motivasjon. Det ser vi igjen når vi gjør tester. Så det å stenge skolene – det tror jeg ikke vi skal gjøre igjen, sier Storstad.
Mer forsiktige med smitte etter covid-19
Linda Ernstsen forsker på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og hjernehelse. Hun har studert hvordan pandemien påvirket bruken av antidepressiva i ettertid.
Linda Ernstsen. Foto: NTNU
– Vi fant at folk som var i god fysisk form før pandemien, var de som hadde størst uttak av antidepressiva fra apotekene etter pandemien. Det var jo litt overraskende, men det kom kanskje av at dette er en gruppe med treningsvaner som betinger at de er på et treningssenter, eller trener sammen med noen, sier Ernstsen.
Ernstsen bruker data fra befolkningsstudien HUNT – Helseundersøkelsen i Trøndelag – når hun forsker. Hun sier det nå, fem år senere, ikke er tegn som tyder på at folk er mindre fysisk aktive enn før pandemien.
Den mentale helsen hos unge viser derimot en annen utvikling.
– Den har ikke kommet tilbake til det nivået den var på før. Men dette er nok en utvikling som begynte lenge før pandemien, sier Ernstsen.
Den forrige HUNT-undersøkelsen, HUNT 4, ble kjørt før pandemien startet. Der så man allerede en økning i depressive symptomer og økt bruk av antidepressiva blant ungdom, spesielt blant unge jenter. Ernstsen håper det nå vil bli gjennomført en femte HUNT-undersøkelse.
– Man kan ikke utelukke at pandemien og nedstengningen fortsatt har konsekvenser. Men studier av langtidseffekter må gå over mange år. Noen typer sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, tar lang tid å utvikle. Det er mange ting vi ikke vet ennå, og vi trenger nye data. Ettersom smitteverntiltakene ble håndtert veldig ulikt i ulike land er det også viktig å studere trender i Norge.
Ny vaksine mot RS-virus
Men sykdommer og dårlig psykisk helse er en ting. Pandemien førte også noe godt med seg, mener forskeren.
– Jeg tror vi er blitt mer forsiktige. Både for å unngå å bli smittet av sykdommer, og for ikke å smitte andre. Flere arbeidsgivere har begynt å tilby vaksiner til sine ansatte. Vi er tilbake til at vi klemmer hverandre, men nå hoster nok flere av oss i armkroken og vasker hendene når vi kommer hjem, sier Ernstsen.
Om pandemien fikk folk til å bli flinkere med smittevern, fikk den enda større betydning for legemiddelindustrien og utvikling av nye vaksiner. Sven Even Borgos er seniorforsker ved SINTEFs avdeling for bioteknologi og nanomedisin. Han snakker seg gjerne varm om mRNA og den nye teknologiplattformen som er kommet på plass etter covid-19.
Sven Even Borgos. Foto: SINTEF
– Før tok det åtte til ti år å utvikle en vaksine. Men fra SARS-CoV-2 ble gensekvensert i januar 2020 til den første vaksinen ble satt i en menneskearm, tok det bare 11 måneder! Utvikling av vaksiner har akselerert voldsomt.
Han er overbevist om at dette hjelper oss når en ny pandemi rammer verden. Den nye vaksineteknologien, der man bruker små biter av arvestoff – mRNA – i stedet for hele virus i vaksinen, har allerede ført til ny vaksine mot RS-virus.
RS-viruset er en hyppig årsak til luftveisinfeksjoner hos spedbarn og små barn, og kan gi alvorlig sykdom hos eldre og hos de minste barna.
Vaksiner mot kreft
At bruken av mRNA er en plattformteknologi, betyr at den samme utviklingsprosessen kan brukes til å utvikle medisiner mot en rekke sykdommer. Føflekkreft, prostatakreft, magekreft og eggstokkreft – dette er bare et utvalg av alle kreftformene man nå vil utvikle vaksiner for.
– Det er særlig tre områder som det forskes mye på nå: Kreft, med terapeutisk kreftvaksine, infeksjonssykdommer og metabolske sykdommer. Nå hadde mRNA-forskningen pågått i flere tiår før covid-19, med det var covid-19 som fikk snøballen til å rulle, sier Borgos.
Fortsatt stuegriser
Men tilbake til folks hverdagsliv. Hvordan har pandemien og nedstengningen påvirket livet til folk flest? Benyttet vi anledningen til å skaffe oss nye og bedre vaner?
– Under pandemien så folk for seg at skulle sykle mer enn før. Men tallene i ettertid viser ikke en slik endring som planene skulle tilsi, sier Winnie Ma.
Winnie Ma. Foto: NTNU
Hun forsker på folks reisevaner, og mener folk stort sett oppfører seg som før pandemien.
– Rett etter pandemien var det mange som sa at de var bekymret for å pådra seg sykdommer om de tok offentlig transport, eller når de ble spurt om internasjonale reiser. Nå ser vi at nasjonale reisetall er tilbake til normalen, og at internasjonale reisetall kommer etter, sier Ma.
I 2021 spurte forskerne folk om det var noe i livet de hadde lyst til å endre på.
– Da sa mange at de ønsket å være mer ute. I 2023 spurte vi folk hva de gjorde mer eller mindre av, og da viste det seg at folk var ikke mer ute enn før. Så vanene endrer seg ikke, sier Ma.
Likevel: En ting som absolutt har endret seg etter covid-19, er bruken av hjemmekontor. Det har noen klare fordeler, men reisevaneforskeren.
– Det vil redusere rushtrafikken for tog og buss. Samfunnet taper på at folk står i kø. Kø skaper forsentkomminger for alle typer trafikk, og gjør det mindre attraktivt å bruke buss og tog som transportmiddel.
Vanskeligere å sjefe etter covid-19
Og hjemmekontor er kommet for å bli, skal vi tro sjefforsker Nils Brede Moe ved SINTEF Digital.
– Det vi har lært gjennom pandemien er at nesten alt arbeid kan gjøres fra hvor som helst. Pandemien var verdens største opplæringsprosjekt, der vi fikk brutt med en rekke myter, sier Moe.
Nils Brede Moe i SINTEF. Foto: Ole Martin Wold
Han er nå i ferd med en studie der de følger 50 selskaper fra hele verden.
– Vi ser at noen selskaper strammer litt inn. Men at man endrer policy, betyr ikke nødvendigvis at folk kommer på jobben. Vi finner at der den enkelte arbeider og gruppen får finne ut av det selv, er det flere som velger kontoret. Å la folk bestemme selv, er mye sterkere mekanisme enn at lederne skal bestemme det, sier Moe.
Samtidig som at folk fortsetter å jobbe hjemmefra, jobber folk også mer.
– Det som påvirker valget mest, er tiden det tar å reise på jobb. Så ser vi at 1/3 av tiden som spares inn ved å bli hjemme, bruker man faktisk til å jobbe.
Samtidig har jobben for lederne blitt vanskeligere. Hvordan lede, når man ikke er sammen med dem man skal lede?
– De som lykkes er kanskje de som skjønner hva de skal bruke den tiden de er sammen til, og at de gjør det attraktivt å komme på kontoret, sier Moe.
Kanskje handler de største endringene om de enkleste tingene.
– Det er viktigere med god lunsj nå enn før, slår Moe fast.
