Forskere har tatt i bruk blikkpunktskamera (Tobii Eye Tracker) for å registrere hvordan bussjåførene flytter blikket og orienterer seg under kjøring. Eye-trackingen ble i tillegg kombinert med pulsmåling samt posisjons-, farts- og passasjerdata og intervjuer.
Det gjorde det mulig å studere arbeidshverdagen til sjåførene i detalj. Og funnene til forskerne overrasket:
– Det vi avdekket og som gav sterkest inntrykk, var å se hvordan sjåførene alltid er på vakt, hele tiden. De transporterer mennesker i en risikofylt trafikal kontekst. Alt må være timet, utviklingen må forutsies med høy presisjon og man kan ikke gjøre noen feil, sier Dagfinn Moe, som har utført studien sammen med forskerkollega Isabelle Roche-Cerasi.
– Si gjerne «hei!» og by på et smil neste gang du går på bussen. Det betyr mer enn du aner, sier Moe.
Sikkerhetskrav og tidspress
Moe er seniorforsker ved SINTEF, som har utført dybdestudien av bussjåførenes arbeidshverdag i samarbied med Nord universitet Trafikkfag. Oppdragsgiveren er IA bransjeprogram rutebuss og persontrafikk.
– Bransjen er opptatt av arbeidssituasjon og sykefravær, og ønsket å få beskrevet arbeidsoppgavene til sjåførene med tanke på stressbelastning. Vi snakker om negativt stress man ikke alltid kan kontrollere, og som over tid kan gi helseproblemer, sier Moe.
Forskerne fulgte fem sjåfører gjennom en uke på en sentral bussrute i Trondheim, både i og utenfor rushtid. Slik kunne de se hvordan sjåførene hele tiden balanserer tidspress med trafikal sikkerhet og passasjerenes trygghet, spesielt i rushtid der den mentale belastningen er høy.
– Sjåføren må hele tiden vite hva som er neste steg, følge med på trafikken, vite hva som kan skje i neste øyeblikk.
Dagfinn Moe er seniorforsker i SINTEF. Foto: Thor Nielssen.
Ved å registrere hvordan sjåførene systematisk flytter blikket og fordeler oppmerksomheten mellom ulike speil, skjermer, veg- og trafikkforhold, har forskerne kunnet analysere sjåførens kjøreprosess.
Bruker kognitive kart
– Den vitenskapelige forankringen er knyttet til forståelsen av hvordan mennesket utvikler og anvender kognitive kart når vi beveger oss i et landskap, sier Moe.
Professorene May-Britt og Edvard Moser ved Kavli Institute for Systems Neuroscience og John O`Keefe (University College London) fikk nobelprisen i 2014 for forskning knyttet til denne forståelsen.
Teorien handler om hvordan hjernen, etter hvert som vi gjør erfaringer, bygger opp mentale kart over miljøet vi befinner oss i. Slik klarer vi å være forberedt og kreative når vi navigerer i landskapet, slik at vi kan tilpasse oss nye situasjoner.
– Bussjåføren må kontinuerlig observere, vurdere og handle basert på kombinasjoner av trafikk og passasjerer. Sjåførens kognitive kart og hva som kan skje de neste sekundene danner basis for hvordan de bruker blikket, i ulike trafikale landskap.
Maner til respekt for yrket
Studien viser at det stilles høye kognitive, fysiske og emosjonelle krav i arbeidshverdagen til en bussjåfør. Den mentale belastningen er særlig høy i rushtrafikken, der det er ekstra krevende å holde oversikt over passasjerer og risikofaktorer.
– Den ruta vi fulgte, tok ca. 45-50 minutter fra start til slutt. På denne tiden skulle sjåføren innom 40 holdeplasser. I løpet av de 4 turene vi fulgte sjåføren ble det ca. 160 holdeplasser, der passasjerer skal på og av bussen, speil brukes for passasjer- og trafikkovervåking, dører skal åpne-stenges. Hele tiden med fokus på sikkerheten til passasjerene.
Moe mener studien viser at yrket som bussjåfør er så mye mer enn «bare» å kjøre bussen. Han håper folk viser respekt for den situasjonen sjåføren står i.
– Redselen for at noe skal gå galt med passasjerene, er reell. Det er et krevende arbeid. De har strekninger med dårlig veg og hullete asfalt, der bussen rister og skaker og bråker. Dette står de i hver dag, time etter time.
Profesjonell gjennomføring gir yrkesstolthet
Dårlig veikvalitet, som huller i asfalt knyttet til trikkeskinner, samt dårlig merkede fartshumper, bidrar til slitasje og stress og utgjør dermed en helserisiko for sjåførene.
På overfylte holdeplasser kan fotgjengere komme ut i vegbanen, eller de kan bli truffet av speilet på bussens høyre side hvis de står for nært.
Blir det mye folk inne i bussen, risikerer sjåføren å miste oversikten. Det gjelder særlig barnevogner og andre med særskilte behov der det er viktig at sjåføren vet at de er der, og har behov for lengre åpningstid på dørene.
– Samtidig forteller sjåførene om mange positive sider ved yrket. De er stolte av jobben de gjør, at de gjennomfører «vakta» med profesjonell faglig forankring, sier SINTEF-forskeren.
En kritisk samfunnsrolle
Passasjerene er viktige for sjåførene. Ikke bare fordi de har ansvaret for dem.
– Det er passasjerene som utgjør arbeidsmiljøet deres – de andre sjåførene ser de ikke så ofte. De får dårlig samvittighet om de ikke får passasjerene fram i tide. Og de setter pris på hyggelige møter, sier Moe.
Sjåførene forteller også om hvordan det å utføre en viktig samfunnsoppgave bidrar positivt til hvordan de opplever yrket. Samtidig er skiftarbeid og lange arbeidsøkter utfordrende.
– Bussjåførene utgjør en sentral og kritisk rolle i samfunnets transportsystem. De opplever kjøreglede knyttet til å kjøre buss og å mestre kjøreoppgavene. De har gode møter med passasjerene og er generelt fornøyd med standarden på bussene, sier Moe.
Belastningen bør reduseres
Ifølge rapporten er det behov for bedre tilpasset ruteplanlegging, forbedret infrastruktur og bedre skiftordninger for å redusere belastningen på sjåførene.
– Målrettede tiltak kan forbedre sjåførenes arbeidsforhold og redusere stress. Det vil gagne både passasjerer og sjåførene, sier SINTEF-forskeren.
Sykefraværet i bussbransjen er høyere enn landsgjennomsnittet. I 2024 hadde persontransport et legemeldt fravær på 8,1 prosent. Anne Dorthe Gløtvold-Moore leder IA bransjeprogram for rutebuss og persontrafikk, og er glad for å kunne gi bransjen mer kunnskap om sjåførenes arbeidshverdag.
– Det har gitt en bevissthet om hvordan sjåførene bruker blikk og konsentrasjon gjennom hele arbeidsvakten, og hvordan dette påvirkes av rushtid og trafikkbildet, sier Gløtvold-Moore.
Hun understreker betydningen av å ha med et forskningsmiljø som SINTEF i arbeidet med å redusere sykefravær og frafall.
– Det som er viktig for oss når vi skal jobbe med å få ned sykefraværet, er å ha fakta. Med forskningsbasert kunnskap kan vi jobbe målrettet og forebyggende.
