Store boligbyggere, med Obos i spissen, har gått ut og advart mot krav om elektriske byggeplasser. De frykter at elektrifisering gjør byggingen så mye dyrere at mange boliger ikke vil bli bygd. Vi mener dette er unødvendig skremselspropaganda, og vil her tilbakevise spådommene.
Utspillet fra boligbyggerne kom fordi Oslo kommune fra 2025 stiller krav om at alle byggeprosjekter på oppdrag for kommunen skal være utslippsfrie. Målet er imidlertid at alle byggeplasser i Oslo, private og offentlige, skal være utslippsfrie fra 2030. Dersom kommunen får lov til å stille et slikt krav, vil de private i så fall få ytterlige fem år på å omstille seg. I løpet av denne tiden vil det komme flere elektriske maskiner på markedet, og kostnadene vil falle.
Vi er glade for at Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom stiller seg bak Oslos nye klimatiltak.
For dette er ikke et plutselig innfall, men et resultat av åtte års uttesting av elektriske maskiner på kommunens byggeplasser. Vi vil her vise hva arbeidet har resultert i til nå og hva det betyr for den videre omleggingen til utslippsfrie byggeplasser.
Ikke enten-eller, men både-og
Det er riktig, som NHO byggenæringen påpeker, at den største andelen av utslippene fra bygg stammer fra fremstilling og transport av byggematerialer. Derfor må vi legge til rette for bedre utnyttelse av eksisterende bygningsmasse og unngå nybygging der vi kan.
Men det betyr ikke at vi kan velge bort tiltak for utslippsreduksjon fra selve byggeplassen. For det er feil at disse utslippene er ubetydelige.
Drift av bygg- og anleggsplasser står for omtrent tre prosent av klimagassutslippene fra norsk økonomisk aktivitet, tilsvarende cirka 1,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Rundt fem prosent av disse utslippene stammer fra oppvarming og tørking av bygninger, mens de resterende 95 prosent kommer fra transport og drift av maskiner som bruker fossilt brensel.
En overgang til utslippsfrie anleggsmaskiner vil dermed redusere utslippene betydelig, avhengig størrelsen og kompleksiteten på prosjektet. Blant annet viser analyser fra Sintef et potensial på 48 prosent reduksjon i klimagassutslipp for en del-elektrifisert anleggsplass i Tromsø.
Hvor mye koster det?
Beregninger gjort av Hafslund og Oslo Economics for Miljødirektoratet viser at merkostnadene ved elektrifisering av et stort byggeprosjekt i bykjernen tilsvarer tre prosent av samlet kontraktsverdi, og forventes å falle raskt i takt med bedre og billigere maskiner og batterier.
Samtidig vil merkostnadene ved elektrifisering variere med prosjektets størrelse og kompleksitet. I prosjekter med store maskinparker og betydelig maskinarbeid kan merkostnadene øke, mens for små prosjekter betyr det mindre. Samtidig gir elektrisk gjennomføring lavere energikostnader, da drift på strøm er billigere enn diesel.
Det er også mulig å redusere byggetiden gjennom bedre planlegging, og å senke driftskostnadene ved hjelp av smart energi- og effektplanlegging eller optimalisering.
Bedre luft og mindre støy
Elektriske maskiner er ikke bare bra for klimaet. I Norge dør flere enn tusen personer for tidlig hvert år på grunn av luftforurensning, og problemet er størst i byene, der flest folk bor og jobber. Elektriske maskiner gir betydelig mindre støy og luftforurensning på byggeplassene. Dette gir
Siden 2016 har Oslo kommune tatt en verdensledende posisjon ved å utvikle og legge til rette for elektriske maskiner på byggeplass. I dag er de aller fleste av kommunens prosjekter utslippsfrie, blant annet den store ombyggingen av Sophies Minde sykehus. Elektriske maskiner og ladeløsninger er allerede tilgjengelig på markedet, og byggetiden påvirkes ikke så lenge man planlegger godt.
Å spre Oslos positive erfaringer er nødvendig for å øke markedsandelen for elektriske anleggsmaskiner. Økt etterspørsel internasjonalt vil føre til lavere innkjøpskostnader på sikt når større volumer serieproduseres. Et pågående forskningsprosjekt (NZC PURE), med Oslo kommune, Sintef, Hafslund og Bellona, finansiert av EU, har nettopp dette som mål.
Bransjen må ikke bremse, men jobbe sammen for å finne løsninger som gjør at kostnadene ikke øker unødvendig mye. Slik skaper vi framtidas arbeidsplasser og et nytt, grønt næringsliv.
Innlegget ble først publisert av TU.no og gjengis her med tillatelse.
