Derfor arrangerte forskningsinstituttet denne uken et fagseminar, hvor beslutningstakere og fagfolk var invitert til å diskutere behovet for igjen å sette søkelys på byggskader.
De urovekkende tallene kommer fra fagsjef Øystein Ree i Gjensidige, som kunne fortelle at hovedårsaken er ekstremvær og aldrende infrastruktur.
– Mer byggskader er en sannsynlig konsekvens av et endret klima, og er et bidrag til økte utslipp. Dette er underkommunisert i debatten om det grønne skiftet, supplerte sjefforsker Berit Time i SINTEF.
– Hverdagsværet endres. Det som har fungert bra i mange år, fungerer ikke like godt lenger.
Byggeforbud for menn med selvtillit?
– Bygg er politikk, understreket direktør Per-Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet. – Og det jobbes med utvikling av regelverket, med tanke på alt fra kvalifikasjonskrav og tilsyn og kontroll, til hvordan vi sikrer bygningene våre mot et våtere og villere klima.
– I Norge stipuleres det med byggskader på mellom 10 og 30 milliarder i året. Mye av dette er skader som følger av byggefeil. Det er mye fokus og brukes mye penger på å jobbe med kvalifikasjonssystemer og tilsyn- og kontroll for å påse at det ikke bygges feil. Men når vi ser på hvordan de løser samme problemstilling i andre land, kan det være verdt å spørre seg om bransjen heller skal bruke disse pengene på å ta ansvar for å øke egen kompetanse slik at både antall byggefeil og kostnadene med disse reduseres.
Horne lurte også på hvor stoltheten i bransjen har blitt av. – Skulle vi kanskje hatt byggeforbud for menn med for høy selvtillit som vil bygge sin egen bolig og gjøre alt arbeid selv, istedenfor å benytte seg av fagfolk, spurte han med et så vidt synlig glimt i øyet.
– Det kan se ut som om det i mange prosjekter har blitt viktigere å holde kostnadene nede enn å bygge med kvalitet, konstaterte han.
– Kunnskap må deles
Ifølge rapporten Omfang av byggfeil i Norge fra 2022, er det avdekket minst én byggefeil i over halvparten av alle boenheter oppført mellom 2010 og 2020.
– De fleste avdekkes ikke med en gang, men kommer til syne over tid. Da kan de få større effekt, og ødelegge større deler av bygget, advarte Nils Håvar Øyås, styremedlem i Norsk takst.
Øyås trakk imidlertid fram bruken av tilstandsrapporter og forskriften Tryggere bolighandel fra 2022 som lyspunkt.
– Dette har medført at flere feil og skader oppdages tidligere, sa han.
Øyås understreket også behovet for styrket samarbeid, i tillegg til mer klimarobuste boliger.
– Byggefeil koster milliarder. Myndigheter, byggenæringen og takstbransjen bør dele kunnskap og data for å forebygge byggskader.
– Har kjøpt leilighet for å få det enkelt
– Boligkjøpere trenger forutsigbarhet. De har kjøpt leilighet for å få det enkelt, men så blir det ikke slik, sa leder for byggteknisk rådgivning i Huseierne, Ingeborg Bjorvand Engh,
Engh snakket om byggskader fra et forbrukerperspektiv, og la fram Huseiernes syn på hva boligeiere har behov for: Strenge krav og ansvar for profesjonelle, tilsyn og kontroll på utsatte felt, at det bygges riktig med en gang og sist, men ikke minst trygg bolighandel.
Viktig bygningsfysikk
Det er vanskelig å få gjennomslag for gode forslag. Det handler om kostnader, mente også Trond Ulriksen, faglig leder i Multiconsult og medlem i RIFs ekspertgruppe.
– Klimatilpasning er ikke noe nytt. Det nye er at vi kanskje får et vestlandsklima i større deler av Norge. Derfor må vi sette av tid til bygningsfysikk i prosjektene, sa han.
Ulriksen trakk også fram erfaringsdeling som et forbedringspunkt.
– Det finnes ikke noen systematisk erfaringsdeling i bransjen nå. Vi er her og må brukes – i tidligfase og i byggefasen, oppfordret han.
