Små, funksjonelle boliger som mikrohus har de siste årene økt betydelig i popularitet i Norge. Denne typen hus representerer en nyskapende og fleksibel løsning på flere utfordringer knyttet til boligmarkedet, særlig innen bærekraftig boligbygging, distriktspolitikk og sosial boligpolitikk.
Disse små boligene, som kan ha et areal opptil 30 kvadratmeter og være 4,5 meter høye, kan brukes både som helårsbolig og midlertidig bolig. De kan plassbygges og settes opp som permanent bolig, men kan også monteres på hjul og flyttes.
Noen utfordringer på veien
Til tross for sitt potensial møter mikrohus flere utfordringer, men de åpner også for store muligheter, ikke minst innen forskning og utvikling.
En av de største utfordringene for mikrohus i Norge er knyttet til byggtekniske krav. Selv om det gjøres flere unntak fra reglene i TEK, kan for eksempel strenge krav til isolasjon gi unødvendig høye kostnader.
I tillegg er det som regel ikke tilrettelagt for mikrohus i kommunale reguleringsplaner, og det kan være vanskelig å finne egnede og rimelige tomter.
På transportsiden byr det på store utfordringer og kostnader å frakte ferdigbygde mikrohus, spesielt til avsidesliggende områder. Vektbegrensninger fører til behov for spesialtilpassede kjøretøy, noe som ytterligere øker kostnadene.
Erfaring viser også at transport kan føre til skader på mikrohus, og at løsninger utviklet i utlandet ofte ikke er godt nok tilpasset norske klimaforhold. Dette fører til ekstraarbeid og høyere kostnader, blant annet fordi lokale snekkere må rette opp feil og tilpasse elementene på stedet.
Når det gjelder produksjonsprosessen, er ikke digitalisering tilstrekkelig integrert. Designverktøyene som benyttes, er i stor grad begrenset til visualisering for kunden, og er sjelden koblet direkte til produksjonsprosessen. Dette skaper ineffektivitet og øker risikoen for feil.
Det finnes heller ingen digitale designverktøy som åpner for ombruksmaterialer. Det begrenser bruken av resirkulerte materialer.
Mange positive egenskaper gir muligheter
Til tross for disse utfordringene byr mikrohus på mange muligheter. Skreddersydde energiløsninger, tilpasset små bygg, kan redusere både kostnader og miljøpåvirkning.
Videre ligger det et stort potensial i å utvikle algoritmer som kan designe mikrohus basert på tilgjengelige ombruksmaterialer. Dette vil ikke bare gjøre designprosessen mer effektiv, men også bidra til redusert materialsvinn og dermed økt bærekraft.
Mikrohus fremmer også en mer bærekraftig livsstil, ettersom de reduserer arealbruken, behovet for eiendeler og forbruk. Den kompakte størrelsen gir minimale inngrep i naturen, ettersom det sjelden er nødvendig å felle trær eller gjøre større terrenginngrep.
På samfunnsnivå kan mikrohus og mikrohuslandsbyer spille en viktig rolle i å støtte integrering og distriktspolitikk, ved å tilby rimelige og fleksible boligløsninger som kan bidra til å trekke arbeidskraft til distriktene.
Vil du bidra til fremtidens bærekraftige boligløsninger?
Flere områder krever videre forskning. For det første bør det forskes på hvordan det juridiske rammeverket kan tilpasses for å legge bedre til rette for utvikling av mikrohus.
Videre er det behov for å utvikle helhetlige digitale verktøy som kobler sammen design, produksjon og bruk av ombruksmaterialer.
Bærekraftige materialer må også kvalitetssikres, og det er behov for sertifiseringsordninger for naturmaterialer, samt mer systematisk bruk av livsløpsanalyser for å redusere karbonfotavtrykket. Til slutt er det nødvendig å undersøke hvordan mikrohus kan bidra til mer sosial boligbygging og distriktsutvikling.
Mikrohus er altså et spennende og fremtidsrettet bidrag til en mer bærekraftig boligutvikling i Norge.
Jobber du med mikrohus, eller har du spennende ideer som kan løfte feltet videre? Ønsker du å bidra eller bli med i ett av våre prosjektinitiativer? Ta kontakt med SINTEF – sammen kan vi utvikle fremtidens smarte og bærekraftige boligløsninger!
