Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er fem år siden Norge ble stengt ned. Nær et år senere ble nyutviklede vaksiner rullet ut. Sakte, men sikkert vendte hverdagen tilbake igjen. Nå er den vestlige verden i kaos, og det er ikke opplagt hvem vi kan lene oss på lenger.
Derfor bør Norge nå prioritere å bygge kunnskap og kapasitet for egen vaksineproduksjon og koble oss på EUs totale helseberedskap.
Her er tre grunner til det:
- Svenske naboer som tok oss under sine EU-vinger, berget oss da covid-vaksinene kom. Vi har ingen garantier for at vi vil få slik hjelp om en ny pandemi skulle spre seg. Men vi kan koble oss på EUs totale beredskap ved å bli en relevant og nyttig bidragsyter
- De amerikanske selskapene Moderna og Pfizer produserte vaksinene som reddet oss da covid-19-viruset slo til. Marerittet i dag er at virus som gir fugleinfluensa, skal bli farlig og smitte mellom mennesker. Skjer dette, er det fullt ut tenkelig at amerikanske produsenter vil få ordre fra Washington om at andre skal stå foran oss i vaksinekøen.
- Vi trenger nye, raske og robuste vaksineteknologier. Norge har både økonomiske ressurser og forskningskompetanse innen immunologi og vaksiner. På en del områder er vi i front globalt. Utvikling og produksjon av vaksiner vil derfor være fullt mulig her til lands. Et Norge som trenger noe å leve av etter oljen, vil få et sterkt nytt bein å stå på ved å etablere slik helseindustri.
Nye dødelige sykdommer vil komme
Vaksiner er den mest effektive og billigste medisinen vi kan utvikle for å motstå alvorlige infeksjonssykdommer. De har hjulpet oss å utrydde kopper, få kontroll over polio – og gjenåpne Norge etter covid-19.
Nå er tiden mer enn moden for at Norge bygger sin egen kapasitet for produksjon av vaksiner og andre avanserte legemidler som det brått kan bli økende behov for i en beredskapssituasjon.
"Nye pandemier vil komme. Tør vi sitte stille med hendene i fanget til da?"
Influensaen Spanskesyken tok livet av rundt 50 millioner mennesker for drøyt 100 år siden. Det er all grunn til å forvente at nye dødelige sykdommer vil fortsette å dukke opp
Våkent blikk for fugleinfluensa
I dag følger forskere og myndigheter spesielt nøye med på viruset bak fugleinfluensatypen H5N1, som har dominert utbruddene i Europa siden 2021.
Dette viruset har klart å tilegne seg evnen til å smitte mellom pattedyr.
Ved Oslo universitetssykehus pågår akkurat nå klinisk testing av en ny vaksine mot en annen av fugleinfluensavariantene (H7N9). Men vaksinen kan oppdateres til bruk mot hvilken som helst influensatype.
mRNA er nøkkelen
Da vi klarte å gjenåpne Norge, var det mye på grunn av mRNA-vaksiner. Disse ble tilpasset koronaviruset og oppskalert med en hastighet verden aldri hadde sett før.
Gjennombruddet for bruk av vaksinen kom etter mange tiår med dyptpløyende grunnforskning på mRNA-teknologien.
Slik bruk av mRNA-vaksiner til å beskytte befolkningen, kan gi oss bedre vaksiner også mot andre virus og bakterier. Nå er for eksempel en tredje mRNA-vaksine godkjent, denne gangen mot RS-virus – som angriper luftveiene.
Vaksiner som produseres raskt
Også mange andre vaksinekandidater testes for øyeblikket ut i mennesker. mRNA-teknologi brukes i tillegg til å utvikle medisiner rettet mot kreft, stoffskifte-sykdommer og kroniske autoimmune sykdommer. Dette kan føre til at medisiner om ti år er noe helt annet enn i dag.
Vi vet nå at mRNA-vaksiner kan produseres raskt og er gode til bruk for hele befolkningen. Dette gjør at vi er bedre forberedt på å møte nye virus raskt i fremtiden. mRNA-teknologien går ut på å levere en genetisk kode som kroppen selv kan lese og bruke for å lage en bestemt behandling..
I dag har vi ingen egenproduksjon av vaksiner for mennesker i Norge. Men 2,5 milliarder doser fiskevaksiner produseres hvert år i Trøndelag – så det er bevist at bærekraftig vaksineproduksjon er mulig her i landet.
Veien fra hverdags- til beredskapsproduksjon
Å ha et avansert medisinsk produksjonsanlegg med kompetent personale stående på vent, uten å vite når neste pandemi treffer oss, er dyrt og ikke hensiktsmessig. Men om vi etablerer en kommersiell industri som lager både vaksiner og andre avanserte biologiske legemidler, får vi et godt utgangspunkt.
Da kan vi prioritere produksjonsanlegg som raskt kan omstilles fra hverdags- til beredskapsproduksjon, helt i tråd med regjeringens forslag i Veikartet for helsenæringen og Eksportsatsingen for helse.
Det er krig i Europa. Usikkerheten er overveldende. Tiden er inne for å bygge kompetanse og kapasitet som vil sikre nasjonal vaksinedekning i Norge og samtidig en mer rettferdig global fordeling av vaksiner. Nye pandemier vil komme. Tør vi sitte stille med hendene i fanget til da?
Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv og gjengis her med DNs tillatelse.
