Etter planen skal det nye Materialteknologi-bygget, som er en del av det store campusutviklingsprosjektet ved NTNU, stå ferdig på campus Gløshaugen i 2027. Det vil da huse vel 200 NTNU-ansatte, deler av SINTEF Industri og over 300 studenter.
SINTEF Industri skal leie lokaler i bygget i 30 år, med opsjon om forlengelse i ytterligere 30 år. Avtalen om dette samarbeidet ble nylig signert av NTNUs rektor Tor Grande og SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Å samle studenter og fagmiljø og senke terskelen for samhandling på tvers av fag og utvikle nye løsninger og kunnskap, er blant målene for campusutbyggingen i Trondheim som skal pågå til 2030. I april vil Kunnskapsdepartementet etter planen fatte den formelle beslutningen om finansieringen av Materialteknologi-bygget.
Jobber med å redusere klimagassutslippene
Det materialteknologiske miljøet ved NTNU og SINTEF er en stor leverandør av kunnskap og nyutdannede kandidater til den norske prosessindustrien. Fagmiljøet har spesialisert seg på energieffektivitet og lavutslipps-produksjon. Dette er svært etterspurt kompetanse på veien mot det grønne skiftet.
Fagmiljøet vil blant annet bygge videre på resultater som ble skapt i “SFI Metal Production”. Dette var et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som de to institusjonene drev i perioden 2015 – 2023 og som produserte anslagsvis 65 innovasjoner og mange spin off-prosjekter Samfunnet ble også tilført mye nye kunnskap gjennom at 16 kandidater tok doktorgradsutdanning og publiseringen av til sammen 331 vitenskapelige artikler.
I 2024 innvilget Norges forskningsråd støtte til videreutvikling av samarbeidet, gjennom et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) som heter ZeMe (“Zero Emissions Metal Production”). Igjen er NTNU vertskap for senteret, mens SINTEF leder arbeidet. Forskningsrådet har forpliktet seg til å støtte senteret til 2032. Dette er et tverrfaglig forskningssenter hvor industripartnere, universiteter og forskningsorganisasjoner jobber sammen.
Dette langsiktige forsknings- og innovasjonssamarbeidet har vært en viktig bidragsyter til at norsk prosessindustri har lyktes med å redusere sine klimagassutslipp med 43,3 prosent siden 1990. Arbeidet med videre reduksjoner er likevel svært viktig, siden industri og bergverk fortsatt utgjør 23 prosent av Norges utslipp.
Viktig for den metallurgiske industrien
Norge er blant Europas største produsenter av aluminium og verdens største innen silisiumlegeringer og raffinerte manganlegeringer. Disse produktene er uunnværlige i hverdagen til folk over hele verden.
– Dette er et etterlengtet og strategisk vendepunkt i metallurgisk industri. Vi representerer en svært betydelig industri for Norge, som produserer omtrent 40 prosent av Europas etterspørsel etter silisium, ferrosilisium og manganlegeringer. Ferrolegeringsindustrien har et klart og ambisiøst mål om å levere disse produktene på en klimanøytral måte, sier Benjamin Ravary, styreleder i Ferrolegeringens forskningsforening og direktør for forskning og utvikling i Eramet Norway.
Han fortsetter: – Verdensledende forskningsmiljøer ved SINTEF og NTNU satser nå stort med det nye materialteknologibygget. Denne satsingen vil ikke bare styrke utviklingen av banebrytende laboratoriefasiliteter, den bringer oss også et betydelig steg nærmere vårt mål om nullutslipp.
- Et vendepunkt
Nybygget samler all laboratorievirksomhet i en egen fløy. Laboratoriene er tilpasset arbeid som spenner fra smelteovner til elektronmikroskopi.
- Samlet sett så gjør nybygget at vi kan flytte tyngdepunktet i norsk materialteknologisk forskning fra en gammel bygningsmasse med store oppgraderingsbehov til nye hensiktsmessige lokaler, sier dekan Øyvind Gregersen ved NTNUs Fakultet for naturvitenskap.
Konserndirektør Eli Aamot i SINTEF Industri viser til at ambisjonen med satsingen er å sikre prosessindustrien en plass i lavutslippssamfunnet;
- Når vi nå forsterker og videreutvikler forskningsmiljøene våre på materialer og metaller får fagfolkene tilgang på kompetansen og laboratorieutstyret som er nødvendig for å hjelpe næringslivet til å kunne redusere direkte og indirekte utslipp ytterligere, sier Aamot.
Les mer om prosjektet på denne nettsiden.
