Når CO2 skal fanges fra røykgass, sluppet ut fra industrielle kilder, brukes det et middel som binder opp CO2. Det mest brukte middelet i dag er aminsolventer. Teknologien brukes i dag blant annet ved sementfabrikken i Brevik, og skal også installeres ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.
For å lykkes med karbonfangst, er det avgjørende at aminsolventen som brukes er stabil. Nå tar en rapport for seg ulike faktorer som påvirker dette fangstmediet. Rapporten er laget av SINTEF i samarbeid med NTNU, som del av det internasjonale forskningssamarbeidet innen karbonfangst og lagring, NCCS.
Mange alternativer på markedet
Det finnes mange alternativer for amin-løsninger for CO2-fangst på markedet. Derfor er det viktig å vite om leverandøren man velger har gjort de viktige og riktige testene. Med informasjonspakken vil det være lettere å sette seg inn i de ulike aspektene som brukes til å vurdere aminstabilitet.
Rapporten er ment å være et hjelpemiddel for industriaktører som ønsker å gjennomføre CO2-fangst, men også for leverandører, myndigheter og andre interessenter. Den gir en oversikt over ulike forhold en bør ta hensyn til, slik at en kan drifte anlegget på en så effektiv, risikofri, miljøvennlig og økonomisk lønnsom måte som mulig.
– Trygge og gode valg er avgjørende når det gjelder solventteknologi. God kontroll over hva som skjer i prosessen over tid vil gjøre det lettere å drifte anlegget på en effektiv og økonomisk måte. Det kan både være snakk om påvirkning som skjer under drift, slik at det går ut over aminenes effektivitet eller funksjonalitet, eller det kan være snakk om miljømessige påvirkninger, sier forsker ved SINTEF, Vanja Buvik.
Møter et tøft miljø
I karbonfangstprosessen bindes først CO2 ved lav temperatur og deretter separeres det ut ved høy temperatur. I prosessen bør aminene være så stabile som mulig, men dette er ikke opplagt. Forholdene aminene møter er nemlig tøffe, slik som oppvarming til litt over 100°C når CO2 skal tas ut, og i møte med andre stoffer og forhold som det kan reagere med.
– Industrielle gasser inneholder blant annet oksygen, som også liker å reagere med aminene, og da dannes gjerne forbindelser som ikke er i stand til å fange CO2, slik at man mister fangstkapasitet. Ulike aminer har også ulik tilbøyelighet til å oksidere, og det er viktig å fastslå akkurat hvor mye oksidasjonsmotstand aminet som du vil bruke i din prosess har, forklarer Vanja Buvik og legger til:
– Høye temperaturer og visse metaller kan dessuten betydelig akselerere oksidasjonsprosessen, men høye temperaturer kan også være en direkte årsak til at aminene går i stykker.
I tillegg til tøffe prosessbetingelser, er det også viktig å teste aminenes stabilitet i kontakt med naturen.
– Hvis aminene mot formodning skulle slippes ut til miljøet er det viktig å vite at de ikke vil være skadelig for mennesker eller andre organismer. Aller helst ønsker vi at aminene skal kunne være biologisk nedbrytbare, og ikke kunne ha noen negativ effekt på miljø og sikkerhet. Dette er viktig både for nærmiljø og de som skal jobbe på fangstanlegget, forklarer Buvik.
Les rapporten "Information package for assessment of new amine solvents"
