Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.
Se for deg en krisesituasjon der en norsk etat må sende et SMS-varsel til et utvalg av innbyggerne.
Persondataene som trengs for å nå ut til borgerne ligger kanskje i en sky hos Microsoft, Amazon eller Google. Hva skjer dersom amerikanerne reserverer disse skytjenestene til egne oppdrag? Eller hvis de transatlantiske fiberkablene saboteres?
Disse scenariene viser at vi trenger en alternativ løsning – og det raskt.
Bør utnytte ledig kapasitet og kompetanse
Vi kaller vår løsning «offentlig skysamdrift (OSS)». Løsningen er basert på et forskningssamarbeid mellom Sintef og ulike etater. I OSS vil eksisterende offentlige datasentre i Norge kobles sammen med fiberkabler i en distribuert nasjonal sky. Samdriften utnytter ledig kapasitet og kompetanse på tvers av datasentrene.
Slik blir flytting, lagring og bearbeiding av offentlige data tilgjengelig over nett i hele Norge, på en standardisert og brukervennlig måte. Dette vil gi bedre nasjonal beredskap.
Når datasentrene driftes i felleskap, kan vi få ytterligere synergier ved å samordne de digitale plattformene som bruker disse datasentrene. Hvis digitale plattformer ligner mer på hverandre, blir de rimeligere å etablere og vedlikeholde. Kompetansen blir også mer robust når flere personer med lignende kompetanse samarbeider.
Tek-gigantene størst i Norge i dag
De amerikanske gigantene Microsoft, Amazon og Google er i dag de største kommersielle skyleverandørene i det norske markedet. Løsningene deres er enkle å bruke.
Men setter vi opp OSS slik vi skisserer, er vi overbevist om at OSS effektivt kan dekke mange av de sentrale behovene som tek-gigantene dekker.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet – NSM – leverte for to år siden en konseptvalgutredning for nasjonal skytjeneste. Der ble varianter av en nasjonal sky anbefalt. Forslagene ble av mange, kanskje feilaktig, ansett som kostbare og ikke gjennomførbare.
Investeringene blir små
Forslaget vårt baserer seg i stedet på å utnytte flere eksisterende sentrale og regionale offentlige datasentre. Fiberkabler til å knytte dem sammen, er relativt rimelige, så investeringene blir små.
Vi vil heller ikke bygge OSS i en stor smell. Vi vil starte med samdrift i noen sentrale etater, slik at vi kan justere en overordnet plan underveis.
Slik de offentlige datasentre allerede gjør, vil OSS kjøpe utstyr fra tradisjonelle leverandører og leie inn norske konsulenttjenester. OSS kan til og med leie plass i norske kommersielle datasentre ved behov. Dette vil påvirke norsk næringsliv positivt.
Jo mer sømløst, jo mer datadeling
Jo mer sømløs offentlig sektor blir, jo mer deling av data mellom etatene. Men når det offentlige bruker ulike kommersielle skyer, får samfunnet regningen for deling av våre egne offentlige data. Kostnaden på kommunikasjon mellom datasentre i OSS vil være lav.
Kommunikasjonen kan også planlegges mer helhetlig, slik at den blir mindre sårbar og slik at svartidene blir kortere enn i dagens offentlige datasentre.
Stordriftsfordel innen rekkevidde
Et robust datasenter må ha minst to datahaller, slik at den ene kan ta over hvis den andre slutter å virke. Et senter med to haller utnytter dermed bare halve kapasiteten. I dag brukes ofte ikke mer enn 30-40 prosent av totalkapasiteten under belastingstopper.
Jo flere offentlige datasentre som blir med i samdriften, dess mer av reservekapasiteten blir tilgjengelig for andre etater. Da blir opplegget mer robust. I tillegg vil det offentlige klare seg med mindre datautstyr.
Denne stordriftsfordelen utnytter de kommersielle datasentrene. Det bør også offentlige datasentre gjøre. I tillegg kan norske kommuner bruke OSS-konseptet etter hvert.
Andre land har gått foran
Både Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland har varianter av samdrift. Derfor bør også Norge klare det.
Mange argumenterer for at små norske offentlige datamiljøer ikke har ressurser til å bli sikre nok. Men dersom sikkerhetskompetansen samkjøres, vil den styrkes i hele offentlig sektor. Er det ikke enklere å stole på et sterkt offentlig samarbeid, enn kommersielle skytjenester med potensielt helt andre ambisjoner?
Utfordringer, ja – men verdt å gyve løs på
Vi legger ikke skjul på at flere utfordringer må håndteres i OSS. Hva skal insentivene være for å motivere selvstendige etater til å samarbeide? Hvordan sørge for at riktig funksjonalitet blir tilgjengelig i OSS? Og hvordan skal OSS organiseres på sikt?
Vi mener det er verdt å gi seg i kast med disse utfordringene nå. Velfungerende OSS kan gi Norge den beredskapen vi trenger når verden blir mindre forutsigbar for hver dag som går.
Artikkelen reflekterer forfatternes og ikke organisasjonenes synspunkter.
Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv og gjengis her med DNs tillatelse.
