— Bygninger utgjør store investeringer, og det som bygges nå, vil påvirke livet til ansatte og beboere i mange tiår framover. Det er derfor viktig å trekke på erfaringer fra nye forsøk og løsninger, sier seniorforsker Karin Høyland i SINTEF.
Lett tilgang til hage eller skjermede og grønne uterom, er en kvalitet som trekkes fram som viktig. Slik tilgang gir frihetsfølelse og trivsel for beboere med demens, men også de pårørende.
Det kom fram da SINTEF vurderte erfaringene fra tre nye prosjekter for personer med demens: Carpe diem i Bærum, Dronning Ingrids hage i Oslo og Strømmehaven omsorgssenter i Kristiansand. Alle er inspirert av et liknende konsept, en såkalt demenslandsby, i Hoegeweyk i Nederland.
Utgangspunktet i alle de tre prosjektene er at de som planlegger byggene og miljøet rundt, selv skal kunne tenke seg å bo der.
Dronning Ingrids hage i Oslo er inspirert av “demenslandsby” i Nederland. Foto: Karin Høyland
Frihet og frisk luft
Målet har vært å opprettholde beboernes tidligere hverdagsliv så langt som mulig, og kunne gi dem frihet til å bevege seg utendørs uten låste dører. Samtidig må man sikre at det er trygt nok for personer med demens.
Alle prosjektene bygger på en omsorgsfilosofi der en opplevelse av hjemlighet er avgjørende, og måltider og fellesskap i en mindre gruppe er sentralt.
Gjennom befaringer og intervjuer med ansatte, arkitekter og pårørende har forskerne samlet erfaringer med bruk av byggene, utearealene og tjenestemodellen. I alle de tre kommunene er det mange gode erfaringer.
— Spesielt det å kunne vandre fritt inne i et avgrenset område, med tilgang til frisk luft og grønne hager, trekkes fram som en kvalitet. Det gir beboerne en opplevelse av frihet, sier Høyland.
Det har også vært et mål å invitere andre til å bruke arealene. På Carpe diem benyttes for eksempel fellesrom til øving for en lokal danseklubb, og som møteplass for mødregrupper som har vært på helsestasjonen. På denne måten trekkes aktivitet og liv inn i anleggene. I Strømmehagen ligger en liten søndagsåpen Jokerbutikk inne blant omsorgsboligene, noe som gir et utvidet tilbud både til beboere og nabolaget.
Omstilling tar tid
Det nye omsorgskonseptet innebærer at personalet har måttet endre måten de jobber på, det er også utfordrende.
— Omstilling tar lang tid. Dette er prosesser som fortsatt pågår, sier daglig leder i Strømmehaven i intervju med forskerne. Bare det at ansatte for eksempel ikke har oversikt over alle i bogruppen til enhver tid, kan føles utrygt. Man må stole på at omgivelsene hjelper til og at ansatte i resepsjonen forstår hvem som kan gå ut eller ikke. Det å lage mat i bogruppene uvant, men det bidrar til hyggelige aktiviteter.
Ektefellen til en beboer i Dronning Ingrids hage oppsummerer tilbudet slik:
— Dette konseptet er en investering i helse, både for personen det gjelder og for oss alle rundt hen. Søsteren hens ble dypt berørt (og nesten selv syk) av hvordan hen hadde det på det forrige sykehjemmet. Og jeg vil aldri glemme da søsteren kom hit første gang og utbrøt: “Her er det jo rett og slett hyggelig.” Det er så mye vakkert å se, med blomster og grønne trær. Dette er viktige kvaliteter for oss alle. Min erfaring så langt, er at det virker! Hvorfor bygger de fortsatt disse gammeldagse institusjonene?
Har utarbeidet fire råd
Karin Høyland har følgende tips til andre kommuner som skal bygge nye omsorgsplasser:
- La dere inspirere sammen: i alle prosjektene var både politikere og ansatte på befaring sammen.
- Å designe nye bygg krever også at det jobbes parallelt med utvikling av tjenestetilbud og bygg. Test gjerne ut nye ting i praksis.
- Let etter løsninger som både kan bidra til bedre tilbud til hjemmeboende i nabolaget og de som bor på institusjon. Er sykehjemmet attraktiv nok, kan det bli en fin møteplass i et nabolag.
- Sett av nok tid til nytenking og utredning i tidlig fase, når intensjon- og romprogram lages.
Anleggene vil bli presentert på Husbankens hjemmesider, og er finansiert av Husbanken og Forskningsrådet.
Referanse: Erfaringer med ”hagebyer” tilrettelagt for personer med demens. Nye sykehjemsmodeller .
