Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.
Sprinklersystemer har de siste årene gått fra å være en nisjeløsning i industribygg og næringslokaler til å bli et viktig sikkerhetselement i et bredt spekter av bygg i Norge. Deriblant i omsorgsboliger, skoler og private boliger.
Utvidelsen er drevet både av nasjonale forskriftskrav, som TEK17, og økt bevissthet om brannsikkerhet. Men en skjult fiende truer nå sprinklerbølgen: mikrobiell korrosjon (MIC) – korrosjon forårsaket av bakterier.
Har alt forårsaket korrosjonsskader
MIC har allerede utløst store vedlikeholds- og reparasjonsutgifter, blant annet ved St. Olavs hospital i Trondheim. Dette understreker behovet for å ta fatt i problemet før det eskalerer ytterligere.
Med TEK17 innførte Norge i 2017 krav om sprinklersystemer i bygninger hvor personer med høy sårbarhet oppholder seg, som omsorgsboliger og flerfamilieboliger. Forskriftsendringen har økt etterspørselen etter sprinkelanlegg betydelig.
Globalt ser vi lignende trender. Bygningskravene for sprinklersystemer skjerpes og utvides i takt med urbanisering, økende bygningstetthet og stadig strengere sikkerhetsstandarder.
Kjent fenomen i vannforsyningen
MIC har før vært forbundet med støpejernsrør i marin leire, typisk i kommunale vannforsyningsnett, og stålrør i olje- og gassindustrien.
Men forskning viser at MIC også kan være en utfordring i vannfylte systemer som sprinklersystemer, spesielt der vannet står stille over tid. Slike forhold kan akselerere korrosjonsprosesser, svekke rørnettets integritet og føre til kostbare reparasjoner.
Dette tilsier at problemstillinger rundt MIC nå bør få langt større oppmerksomhet, både i forskningsmiljøene og i bransjestandardene.
Millioner av meter med rør
Korrosjonsbeskyttelse av sprinklerrør ved påføring av sinkbelegg ble godkjent i 2013. I kjølvannet av dette ble det rapportert flere tilfeller av trykkøkning, og i noen tilfeller brudd eller eksplosjoner i rørene grunnet dannelse av hydrogengass.
Både SINTEF og Teknologisk Institutt har undersøkt fenomenet og konkludert med at hydrogengassen dannes når sinkbelegget innvendig i rørene korroderer.
Selv om godkjenningen av sinkbelagte rør i sprinkleranlegg ble trukket tilbake i 2021, er det fortsatt installert én til to millioner meter slike rør i bruk. Sikkerheten til disse anleggene håndteres nå ved at trykket overvåkes og hydrogengassen slippes ut kontrollert.
FG Skadeteknikk har utgitt prosedyre for dette. Hvis denne følges, er anleggene trygge i bruk.
Bakteriene produserer syrer
Undersøkelser av sinkbelagte rør har vist at sinklaget kan gi tilstrekkelig beskyttelse mot korrosjon i nøytralt ledningsvann, men at rørene derimot kan være utsatt for MIC. Slik korrosjon oppstår når bakterier produsere syrer og andre aggressive forbindelser som angriper metallet.
Sulfatreduserende bakterier, som trives i anaerobe miljøer, spiller en særlig viktig rolle i MIC. De produserer hydrogensulfid, som er svært korrosivt for metaller.
Samtidig bidrar de til dannelse av mer hydrogengass i korrosjonsprosessen. Dette skaper en selvforsterkende effekt i sinkbelagte rør, siden hydrogengassen er næring for bakteriene: Det dannes mer hydrogengass når sinken korroderer, som gir næring til bakteriene, som igjen produserer er aggressivt miljø og mer hydrogengass.
Rammer selv bygg med høy teknisk standard
Eksempler fra Norge, deriblant St. Olavs Hospital, viser at MIC kan utløse omfattende vedlikehold og reparasjoner selv i moderne bygg med høy teknisk standard. Men MIC kan ramme alle typer sprinklersystemer, og det finnes foreløpig begrenset kunnskap om hvordan fenomenet best kan forebygges.
Foreløpig er omfanget av MIC i sprinkleranlegg ukjent. Forståelsen av årsaksforholdene er begrenset.
Mikrober tilpasser seg
Forebygging av MIC kan kreve avansert vannbehandling for å kontrollere bakterieveksten. Men det er også mulig at det å holde hydrogentrykket under kontroll vil være tilstrekkelig. Den lokale vannkjemien kan også spille en rolle.
Internasjonal forskning har allerede pekt på at mikrobielle samfunn tilpasser seg raskt til ulike vannmiljøer, og at kontroll av slike samfunn krever nøye justerte bakteriedrepende midler og tilsetningsstoffer.
Bedre forståelse av hvordan MIC utvikler seg og hvordan fenomenet påvirkes av vannkvaliteten, temperatur og gjennomstrømningsmønstre, vil gjøre det lettere å forutse problemer og øke levetiden til anlegg.
I henhold til brann- og eksplosjonsvernloven skal sprinkleranlegg kontrolleres årlig av sertifiserte kontrollører. Manglende oppfølging av slike kontroller kan redusere brannsikkerheten og få økonomiske konsekvenser, som avkortning i forsikringsutbetalinger ved brann.
Ny viten trengs
De neste tiårene vil etterspørselen etter sprinklersystemer i ulike bygningstyper trolig fortsette å vokse. Med økende urbanisering og stadig flere komplekse byggemiljøer, vil det også bli stadig viktigere å sikre at disse systemene er pålitelige over tid.
Derfor bør problemstillinger rundt MIC få større oppmerksomhet i forskningsmiljøene og i bransjestandardene – og utløse en jakt på ny viten om fenomenet. Søkelys på forebygging, overvåking og materialvalg kan bidra til å minske risikoen for skader og sikre sprinkleranleggenes pålitelighet i et stadig strengere sikkerhetsklima.
Dette innlegget ble først publisert i Teknisk Ukeblad og gjengis her med TUs tillatelse.
