Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.
Stortingsvedtaket som åpner for utbygging i vernede vassdrag, har utløst en heftig debatt. Sterke følelser preger denne. Men også mangel på fakta og oppdatert kunnskap. Det er ikke så rart.
Vi vet fortsatt ikke mye om den samlede miljøtilstanden i de rundt 400 vassdragene som er skjermet mot vannkraftutbygging.
Bakgrunnen for vernetanken
Det ferske Stortingsvedtaket gir grønt lys for at utbygging i vernede vassdrag nå kan vurderes gjennom konsekvensutredninger. Da blir det viktig å skjele til bakgrunnen for den 50 år gamle vernetanken.
Verneplanene skulle bevare hele vassdrag med tilhørende naturverdier i mest mulig opprinnelig tilstand. Nærmere bestemt vassdrag som var unike når det gjelder arter, landskapselementer eller økosystemer.
Men i dag vet vi lite om hvor unike hvert av de vernede vassdragene er.
Noen kan også ha blitt mer sjeldne, andre mindre sjeldne. Dette blant annet fordi inngrep som flom- og skredsikring, vegbygging og endret arealbruk, har påvirket mange vernede vassdrag.
Totalvirkningene blir sjelden belyst
Vi må derfor se nye inngrep i sammenheng med det samlede naturtapet de vil forårsake, nasjonalt og regionalt. Samtidig må samlet nytteverdi for både kraftproduksjon og flomdemping vurderes.
Slike totalvirkninger for landet og regioner sett under ett, blir ofte ikke tilstrekkelig belyst i tradisjonelle konsekvensutredninger.
Tilstanden må altså vurderes ikke bare i det aktuelle vassdraget som det søkes konsesjon for, men også i andre vernede vassdrag. Gjør vi ikke gjør det, risikerer vi å tape mye verneverdig natur.
Et av samfunnets vanskeligste spørsmål
Bak dagens heftige debatt om de vernede vassdragene, ligger et av de vanskeligste samfunnsspørsmålene framover: Hvordan skal vi håndtere konflikten mellom å utvikle fornybar energi for å møte klimaendringene, tilpasse oss mer ekstremvær – og samtidig bevare naturen?
Stortingsvedtaket åpner for konsekvensutredninger av inngrep i vernede vassdrag når samfunnsnytten er betydelig – for eksempel ved flomdempende effekter – og når miljøkonsekvensene kan anses akseptable.
I praksis innebærer flomdemping som regel å lagre vannet gjennom den verste flomtoppen, slik at vannføringen fordeles over tid. Dette krever magasiner, ofte gjennom nedtapping eller oppdemming av innsjøer eller elvestrekninger.
Spørsmålet er om slike inngrep kan gjøres på en skånsom måte, eller om de nødvendigvis innebærer en reduksjon av verneverdiene?
Ny kunnskap om konsekvensene
Hos oss ved NTNU og SINTEF arbeider forskergrupper nå sammen med å framskaffe kunnskap om hvordan det faktisk står til i våre vernede vassdrag, og hvilke konsekvenser en utbygging kan få. Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd og er uavhengig av ulike interesseaktører.
Det er åpenbart utfordrende å betegne nedtapping av naturlige innsjøer eller neddemming av naturområder som skånsomme inngrep. Hvorvidt slike inngrep er akseptable eller ikke, er til syvende og sist en politisk vurdering.
Men grunnlaget for å vurdere hva konsekvensene blir for naturen, flomdemping og kraftproduksjon, er i stor grad faglige spørsmål.
Mye har skjedd på 50 år
I dag vet vi lite om hvordan andre inngrep over tid har påvirket verneverdiene. De første verneplanene for vassdrag ble vedtatt for over 50 år siden. Siden da har mye skjedd.
I utgangspunktet skulle vernet sikre urørte elveløp og bevare et unikt biologisk mangfold.
Verneplanene har stoppet storskala kraftutbygging. Men mange andre inngrep av den typen vi alt har nevnt – flom- og skredsikring, vegbygging og annen arealbruk langs vassdrag – har blitt gjennomført fortløpende. Totalomfanget av dette er ukjent, noe Riksrevisjonen allerede påpekte for snart 20 år siden (Riksrevisjonen Dokument 3:12 (2006–2007)).
Noen vassdrag er endret, andre er urørte
En helhetlig forståelse av totalvirkningene av inngrep er avgjørende for en kunnskapsbasert debatt om ny utbygging i vernede vassdrag.
Noen vassdrag er kanskje allerede såpass endret at konsekvensene av en ny utbygging blir mindre dramatiske enn mange tror. Andre vassdrag har kanskje sluppet unna inngrep, er relativt urørte og har høye naturverdier. Uten oversikt over slike variasjoner risikerer vi å ta beslutninger på sviktende grunnlag.
I kjølvannet av det ferske stortingsvedtaket blir det viktig å se på både positive og negative effekter av inngrep, både innenfor ett vassdrag og for de vernende vassdragene samlet.
I tillegg må vi utforske muligheten for naturrestaurering og andre miljøforbedrende tiltak i områder som allerede er eller vil bli påvirket. Først når alle brikkene settes sammen, kan vi ta gode valg for både klima, natur og samfunn. Dette krever et helhetssyn og ikke stykkevis og delt behandling av ett og ett vassdrag.
Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv og gjengis her med DNs tillatelse.
