SINTEF har analysert drøyt 200.000 spørsmål og svar fra nettstedet Ung.no i 2015-2019. Av disse handler snaut 7.000 om såkalt LHBTIQ-problemstillinger.
LHBTIQ er en bokstav-forkortelse og brukes som samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
– Her får vi et innblikk i hva barn og unge i dag er opptatt av når det kommer til kjønn, seksualitet og normer. Vår analyse tyder på at mange barn og unge i dag er usikker på egen seksuell orientering, og at de samtidig har et behov for å finne svar og definere seg selv, sier SINTEF – forsker Eva Lassemo.
Hun mener voksne i dag, særskilt de med tenåringsbarn, kan ha nytte av et innblikk i hvordan den oppvoksende generasjonen ser på disse spørsmålene.
– Jeg ser en mye større åpenhet, trang til utforsking og behov for å sette seg selv og andre i bås enn jeg har inntrykk av var vanlig da jeg vokste opp på 1990 – tallet, sier Lassemo.
Gutter spør mer enn jenter
Spørretjenesten Ung.no er åpen for barn og unge i alderen 13-20 år. Og det kommer inn flest spørsmål fra de yngste.
– I likhet med annen hjelpesøking er det generelt flere jenter og kvinner som bruker denne tjenesten, men når det kommer til dette temaet er andelen gutter betraktelig større enn samlet sett, sier Lassemo.
Det er også langt flere i dette utvalget som velger kategorien annet som kjønn når de skal sende inn spørsmål.
Usikkerhet og frykt for å være skeiv
Målet med prosjektet er å kartlegge hvordan det forskerne kaller normbrudd, altså brudd på det som er vanlig, knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika er framstilt i spørsmål og redaksjonelt innhold på Ung.no.
– Mange lurer veldig på hvem de er, og hva det betyr. Svarene de får på Ung.no, hvor fagfolk gir tilbakemeldinger, er ofte av typen «ikke stress med det, vær ung, forelsk deg i noen, så finner du ut av dette etter hvert».
– Det er absolutt flest spørsmål om seksuell orientering, og det uttrykkes en usikkerhet eller frykt for å være skeiv. Dette gjelder selv for dem hvor ingenting tyder på at de er noe annet enn heterofil. Mens de som er skeive virker redde for å «komme ut», sier Lassemo.
SINTEF – forskerne har gjort dybdeanalyser av et mindre antall utvalgte spørsmål blant de 7000 om LHBTIQ -problemstillinger, og fant at det ungdommene oftest spør om er av typen «er jeg lesbisk?», «er jeg bifil?», «er jeg homofil?», basert på fortellinger om noe de har gjort eller følt.
– Mange lurer veldig på hvem de er, og hva det betyr. Svarene de får på Ung.no, hvor fagfolk gir tilbakemeldinger, er ofte av typen «ikke stress med det, vær ung, forelsk deg i noen, så finner du ut av dette etter hvert», forteller Lassemo.
Den vanskelige forelskelsen
Mange ungdommer generelt spør om forelskelse på Ung.no. For skeive kommer det fram en dobbelt usikkerhet.
– Det vanlige spørsmålet er «hvordan vet jeg at han eller hun er forelsket i meg», men for dem som forelsker seg i sitt eget kjønn er det ofte i tillegg usikkerhet rundt den andres seksuelle orientering. Mange lurer på hvordan de kan finne ut om den de har forelsket seg i også er skeiv, forteller Lassemo.
Utfordrende for minoriteter
– Vi har også observert en del minoritetsutfordringer. Spesielt knyttet til religion og etnisitet, hvor kristendom og islam er framtredende, sier Lassemo.
Det kan, for eksempel, være barn som har vokst opp og bor i et hjem med voksne personer som er religiøse, og er redd for reaksjoner på egen seksualitet.
– De kan skrive at «pappa har sagt at han er glad i meg uansett, men jeg er likevel redd». Også er det ungdom som er religiøs og skeive, som uttrykker en indre problematikk fordi de mener de har syndet og gjort noe galt. De lurer gjerne på hvordan de kan få tilgivelse, forteller Lassemo.
– Vi har også observert en del minoritetsutfordringer. Spesielt knyttet til religion og etnisitet, hvor kristendom og islam er framtredende.
Ung.no prøver i stor grad å berolige og komme med tips. Ofte blir de unge henvist til organisasjoner eller steder hvor man kan chatte eller stikke innom for å ha en dialog om problemene.
Homo brukes som mobbeord
Lassemo forteller at forskningslitteraturen sier at skeive barn og unge er en utsatt gruppe når det kommer til mental helse. Derfor gjorde forskerne et søk i materialet etter en del ord og uttrykk forbundet med psykiske problem.
– Det var ikke en ekstremt stor mengde, men vi la merke til at andelen økte i takt med alder. Spesielt spørsmål forbundet med angst. De som uttrykte depressive følelser var i alle aldre mens spørsmål som inneholdt noe relatert til selvmord var det flest av blant de yngste, sier Lassemo.
For øvrig var det flest gutter som hadde spørsmål som forbindes med psykiske problem. Mens det var flest jenter som formulerte spørsmål med spesifikke ord som handler om spiseforstyrrelser.
Forskerne la også merke til at mange blir mobbet for sin seksuelle orientering, og at for eksempel «homo» blir brukt som et mobbebegrep, også når den det går utover ikke er skeiv.
Hormoner på nett bekymrer
Forskerne fikk et generelt inntrykk av at de som spør om seksuell orientering ofte er veldig usikre. Men det lille fåtallet som ønsker kjønnskorrigerende kirurgi er helt sikre på at det er det beste for dem.
– De ber ofte om råd til hvordan de kan overbevise behandlingsapparatet om at de er «født i feil kropp», sier Lassemo.
Ifølge media finnes det ungdommer som bestiller hormoner på nett for å starte behandling selv.
– Det er kanskje ikke så heldig. For selv om vi har observert at det er ekstremt få som angrer i ettertid, så er det irreversibelt, avhengig av hvor langt man er kommet i prosessen, sier forskeren.
- Her kan du lese hele rapporten om LHBTIQ-ungdom.
