Gjesteskribenter
Berit Time, sjefforsker, Sintef, og Jardar Lohne, forsker, NTNU
Nedbøren over landet har økt med 20 prosent de siste hundre årene. Frem mot 2100 vil tilførselen av regn vokse med nye 20 prosent, ifølge klimaforskere. Ekstra problematisk er det at nedbøren stadig oftere kommer som styrtregn. Det har Norge som samfunn betydelige utfordringer med å håndtere.
Rasene i Jølster og flommen i Brumunddal er ferske eksempler på dette. Før har regnvann på avveie herjet i Kvam i Gudbrandsdalen, Nedre Eiker og Oslo. Klimahendelser forårsaker nå vannskader på bygninger for mer enn én milliard kroner i året, ifølge Finans Norge.
Men effektive vernetiltak kan ingen enkeltaktør riste ut av ermet.
Les også: Vann på avveie koster mest
Tverrfaglig innsats trengs
Klimatilpasning krever nemlig omfattende, tverrfaglig innsats. Det holder ikke å presse byggevarebransjen til å lage løsninger for et røffere klima. Slike produkt må entreprenører etterspørre.
Skal det skje, må byggherrene settes i stand til å stille relevante krav. Det som trengs er derfor et kunnskapssamarbeid i hele bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE) i Norge, med alle dens 300 000 ansatte.
Samtidig må myndighetene utarbeide matchende retningslinjer som gir BAE-næringen en forutsigbar fremtid.
Forskrifter, overvann og skredsikring
Utfordring nummer én er å fremskaffe ny og relevant kunnskap.
Det vil si viten som klargjør hvordan forskrifter og reguleringer skal utformes, og hvordan overvann skal håndteres, skredsikringstiltak løses, bygninger og byggevarer tilpasses, insentiver utvikles.
Utfordring nummer to er å få satt denne kunnskapen ut i livet på alle nivåer i verdikjeden.
Les også: Stor forskjell på hvor robuste kommunene er om katastrofen inntreffer
Kompleks næring
BAE-næringen ruver i Norge og er veldig kompleks. Her inngår både byggherrer, entreprenører og underentreprenører, arkitekter, rådgivere og byggevareprodusenter.
I offentlig sektor håndteres bygg- og anleggsnæringen av departement, direktorat og kontrolletater, og av fylker og kommuner. Med sin årsomsetning på over 600 milliarder kroner, møtes næringen også med betydelig finansiell interesse.
Nettopp denne kompleksiteten gjør at AS Norge må løfte samlet for å lykkes med klimatilpasning.
Koordinering mot «kortslutninger»
Eksempelvis vil det ikke hjelpe stort at forsikringsselskapene deler skadedata med kommunene for å forebygge oversvømmelser, hvis kommunene ikke klarer å nyttiggjøre seg denne kunnskapen i byutviklingen.
Og hvis landskapsarkitekter og rådgivende ingeniører ikke tar i bruk den nyeste kunnskapen om naturbaserte overvannsløsninger for utsatte byområder, kan ikke entreprenørene bygge slike.
Koordineringen som må til for å unngå denne typen «kortslutninger», krever tett samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer.
Les også: Ny database gir bedre skredvarsel
I verdensklasse
Forskningsbasert kunnskap blir avgjørende for suksess på området. Norges forskningsråd og aktører i BAE-næringen har bidratt til at Norge ligger langt fremme her, ved å etablere forskningssenteret SFI Klima 2050.
Utgangspunktet er godt: norske forskningsmiljø innen klimatilpasning er i verdensklasse, ifølge en fersk evaluering fra et panel av utenlandske fag- og innovasjonseksperter som ble utnevnt av Forskningsrådet.
Det vil komme godt med.
Sats slik vi gjorde da vi fant oljen
For på toppen av årlige klimaskapte vannskader til en milliard kroner på bygningsmassen, kommer et svimlende anslag fra Rådgivende ingeniørers forening. Nærmere bestemt om at etterslepet for fornying av fylkeskommunale og kommunale bygninger, veinettet samt vann- og avløpsanlegg i Norge er på 1450 milliarder kroner.
Dette viser hvor krevende situasjonen er.
Men ved å samarbeide om utvikling og distribusjon av ny kunnskap, slik tidligere generasjoner bygg- og anleggsfagfolk gjorde da regulerbare vassdrag og den norske kontinentalsokkelen skulle bygges ut, kan BAE-næringen takle også den kommende «syndfloden».
Les også: Mer regn skaper trøbbel også for norske hus
Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 20. september 2019 og gjengis her med DNs tillatelse.
