Disse bildekkene inneholder i tillegg til gummi også en cocktail av organiske kjemikalier og tungmetaller. Tidligere studier har undersøkt gummigranulat i jord og ferskvann, men en ny studie fra SINTEF Ocean, Akvaplan-niva og NILU har undersøkt om gummigranulat kan forurense sjøvann, og om det er giftig for marine organismer.
En god andel av bildekkgummi havner nemlig i kystnære marine miljøer i Norge via dekkslitasje på veier, snø som er fjernes fra kunstgressbaner og i avløp fra vaskemaskiner der man har vasket spillernes klær. Gummi fra bildekk er en av de største bidragsyterne til mikroplastforurensning i havene.
Som en del av studien gjennomførte prosjektgruppen en omfattende laboratorieundersøkelse der de studerte den kjemiske cocktailen i gummigranulatene og i sigevann fra disse. De ble overrasket over den høye forekomsten av kjemikalier i disse gummipartiklene som i så stor grad brukes på sports- og lekeplasser både innen- og utendørs.
I studien viser man at denne typen gummigranulat inneholder en omfattende blanding av organiske kjemikalier som PAH, ftalater, benzotiazoler, bisfenoler og tungmetaller. Denne cocktailen av organiske tilsetningsstoffer og metaller lekker ut til sjøvann fra gummigranulatene, og medfører høye konsentrasjoner av benzotiazoler og sink, samt påviselige nivåer av PAH-er og fenolforbindelser i sigevannet.
For å forstå påvirkningen på marine organismer utsatte de planktoniske krepsdyr (copepoder) for et bredt spekter av sigevannskonsentrasjoner fortynnet i sjøvann. Utvaskingen var giftig ved høye konsentrasjoner, vist ved høy dødelighet i løpet av få dager. Svært lave konsentrasjoner førte derimot ikke til dødelighet, men så ut til å bli tolerert av organismene, i det minste på kort sikt.
Det er fortsatt en utfordring at vi foreløpig ikke kjenner konsentrasjonen av partikler som stammer fra gummigranulat og generell dekkslitasje langs norskekysten. Men vi vet at disse partiklene oppfører seg som andre mikroplastpartikler i miljøet; De vil bestå i mange, mange år og sakte slites ned til mindre og mindre partikler.
Om prosjektet:
Prosjektet har vært et samarbeid mellom SINTEF Ocean, Akvaplan NIVA og NILU, og studien er finansiert av Framsenterets flaggskip Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse, prosjektnummer 1002018.
