Det vi leter etter, er nåla i høystakken, fastslår seniorforsker Tor Olav Grøtan i SINTEF Digital. Han leder arbeidet for å prøve å finne ut om utenlandske aktører har prøvd å påvirke det norske kommunevalget. Allerede nå varsler han at forskningen godt kan ende uten noe klart resultat.
Foreløpig er det nemlig ikke noe som tyder på at andre land har blandet seg inn. Men forskningen skal gjøre oss litt sikrere på den saken.
Ny «Mueller-rapport»?
Både det amerikanske presidentvalget og ulike europeiske valgprosesser har fått etterspill med etterforskning av påstått russisk innblanding.
– Vi skal ikke skrive noen «Mueller-rapport», men den står kanskje som det fremste symbolet på hva dette handler om. I det ligger også at det er noen spesielle stater som er regnet som mer aktuelle enn andre, sier Grøtan. Sammen med kolleger fra SINTEF og flere andre forskningsinstitusjoner driver han det som han omtaler som et detektivarbeid.
Metoden forskerne har brukt er basert på såkalt «scraping»: maskinell innhenting av poster og kommentarer fra f.eks. Facebook-sidene til politiske partier og fylkeskommuner, samt fra oppslag i et utvalg av nettsteder og tilhørende kommentarfelt fra både tradisjonelle media og det som ofte betegnes som «alternative media».
– For å kunne gjøre denne jobben måtte vi sette begrensinger på egen datainnhenting og -behandling ut fra personvernhensyn etter gjeldende regelverk, opplyser Grøtan.
Dataene blir nå analysert etter både kvantitativ og kvalitativ metode. Dette kombineres med undersøkelser fra Faktisk.no og relevante analyser fra utenlandske aktører som jobber med å avdekke falske opplysninger.
Krever bred kompetanse
– Vi har brukt kompetansen som SINTEF sitter på både innenfor teknologi, avansert dataanalyse og samfunnsvitenskap for å se etter indikasjoner og spor. Analysene pågår enda. Selv om vi skulle finne noe som ligner på utenlandsk innblanding, så er det en lang vei før vi kan fastslå at noe faktisk har skjedd, forklarer Tor Olav Grøtan.
Så langt har ikke forskerne funnet noen «rykende pistol» eller åpenbare indikasjoner som leder i noen bestemt retning, ifølge Grøtan.
– En av våre antakelser er at en eventuell utenlandsk aktør sannsynligvis vil prøve å fyre oppunder polariserende saker. Forsterkning av sentrum-periferi motsetninger er en annen tilnærming, sier SINTEF-forskeren.
Samtidig understreker han at innblanding ikke nødvendigvis handler om å fremme ekstreme meninger, hverken i den ene eller den andre retningen. Motivasjonen kan like godt være å skape eller forsterke uro rundt et polariserende tema – i håp om å så tvil om selve integriteten i det demokratiske systemet.
Videre mot 2021
Denne gangen er tiden og datamengden sterkt begrenset. Det letes kun i en avgrenset del av den store «høystakken». Forskerne regner med at hensynet til personvernet ville krevd en mer langvarig prosess i forkant hvis de hadde ønsket å undersøke flere sosiale medier enn de har gjort.
– Vi ser heller på dette som en verdifull investering for fremtidig forskning, ikke minst på tverrfaglig metode, sier Tor Olav Grøtan, og er klar på at han håper at det blir mer forskning rundt stortingsvalget om to år. Da vil vi være bedre forberedt på metodesiden, og kan dermed kunne gjøre enda bedre analyser og høste flere erfaringer.
At dette er et område som vil få oppmerksomhet fremover bekreftes av avdelingsdirektør Siri Dolven i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som var oppdragsgiver for prosjektet.
– Regjeringen satte ned en arbeidsgruppe som utarbeidet en tiltaksplan før valget for å styrke motstandsdyktigheten mot slike trusler. Arbeidsgruppen skal videreføres frem til valget i 2021, forteller hun.
– Det har de siste årene vært økt oppmerksomhet om hybride trusler, dataangrep, falske nyheter og påvirkningskampanjer i forbindelse med valg i mange land. Det er så langt ikke noe som tilsier at det vært forsøk på påvirkning i Norge, sier Siri Dolven.
