Sjømat er miljømat
Miljøregnskapet er utarbeidet av SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU og SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik i Sverige) på oppdrag for forskningsfondet FHF. Analysene gjør det for første gang mulig å sammenligne klimagassutslipp for forskjellige sjømatprodukter med hverandre, samt å sammenligne sjømat med kjøtt fra kylling, svin og storfe.
Karbonfotavtrykk
- Denne forskningen slår vitenskapelig fast at sjømat er miljøvennlig mat, sier adm. dir. i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Geir Andreassen, og generalsekretær i Norges Fiskarlag, Jan Skjærvø, i en felles uttalelse. Andreassen og Skjærvø understreker samtidig at analysen viser vei i arbeidet med å gjøre sjømatproduksjonen enda mer miljøvennlig. Fiskarlaget og FHL har vært pådrivere for miljøregnskapet, og deltatt i styringsgruppen.
Forskerne har studert det såkalte "karbonfotavtrykket" til 22 norske sjømatprodukter. Karbonfotavtrykket gir et mål på direkte og indirekte utslipp av klimagasser i forbindelse med produksjonen, noe som er et av de viktigste målene for miljøbelastning. Effektene måles i såkalte CO2-ekvivalenter, en enhet for å sammenligne ulike klimagassers virkning på miljøet.
De enkelte matvarene
Miljøregnskapet viser at en kilo norske laksefileter som blir omsatt i Paris, medfører et utslipp på cirka 2,5 kilo CO2-ekvivalenter. Av dette har selve frakten stått for rundt 0,25 kilo.
Fiskeslag som torsk, sei og hyse kommer omtrent likt ut med laks. Eksempelvis leveres norsk klippfisk og saltfisk til det portugisiske markedet for under 2,3 kilo CO2-ekvivalenter per kilo fisk. Sild og makrell skiller seg imidlertid ut med spesielt gode tall. Rundfryst sild og makrell som sendes til Moskva, innebærer et utslipp på rett under 1,0 kilo CO2-ekvivalenter per kilo fisk.
Det svenske instituttet sitter på tilsvarende tall for andre matprodukter, og dette gjør det for første gang mulig med en direkte sammenligning. Laks og hvitfisk viser seg å ha omtrent tilsvarende klimagassutslipp som svenskprodusert kylling, men langt lavere karbonfotavtrykk enn kjøttvarer som svin (cirka 5,9 kilo) og storfe (30 kilo).
Mulige forbedringstiltak
Hvert enkelt sjømatprodukt er fulgt gjennom hele livssyklusen frem til grossist, og miljøregnskapet viser hvilke deler av produksjonskjeden som gir størst utslipp. Dette vil variere fra produkt til produkt, og analysen tar derfor for seg forskjellige produkter av samme råstoff, for eksempel rund fisk kontra filet, og fersk kontra fryst fisk.
- Miljørapporten har en innretning som gjør den til et godt redskap for nye, målrettede miljøtiltak, sier direktør i FHF, Terje Flatøy. - Miljøhensynet er gjennomgående i mange av de prosjekter vi utfører, og resultatene fra miljøregnskapet kan bidra til å identifisere hvor det gir best effekt å sette inn videre forsknings- og utviklingstiltak.
For oppdrettslaks skriver storparten av klimagassutslippene seg fra fôrproduksjon. Det største forbedringspotensialet i akvakultur knytter seg derfor til fôrutnyttelse, ingredienser og andre tiltak rettet mot fôret. For villfanget fisk er det i de fleste tilfeller drivstoff og kjøling på fartøyene som gir størst utslipp. Det blir derfor viktig å videreføre arbeidet med å redusere drivstofforbruket, og erstatte eldre kjølesystemer og kjølemedier med mer miljøvennlige løsninger.
Foredling medfører relativt begrensede utslipp. Likevel er det miljømessig gunstig å foredle mer av sjømaten i Norge. Årsakene er primært at biproduktene blir godt utnyttet her til lands, energikildene er rene, og noe av transporten unngås. Transportutslipp kan reduseres ved å fryse ned produktene.
