Myter og sannheter om en av våre kraftigste drivhusgasser: SF₆

Svovelheksafluorid, alminnelig kjent som SF₆, har i det siste dukket opp i mediebildet. 

Flere artikler peker på at veksten i fornybar energi, spesielt vindturbiner, er ansvarlig for økningen av klimaskadelige SF₆-utslipp. Enkelte går så langt at de sier at denne gassen er energisektorens skitne lille hemmelighet.

I lys av dette spurte vi flere eksperter fra NTNU og SINTEF om å skille sannhetene fra mytene.

SF₆ er miljøskadelig: RIKTIG.

SF₆ er en industrigass som ikke finnes naturlig i atmosfæren. Den er en kraftig klimagass som forsterker drivhuseffekten, og dermed klimaendringene vi nå opplever.

– Det er riktig at SF₆ har mellom 22 000 og 23 500 ganger sterkere oppvarmingspotensial enn CO_2, sett i et 100-årsperspektiv. Gassen har en stabilitet som gjør at den har en beregnet livstid på opptil 3 200 år. Denne kjensgjerningen gjør SF₆ til den mest kraftige, kjemisk reaktive drivhusgassen som er undersøkt av FNs klimapanel, sier NTNU-professor Francesco Cherubini.      

– Konsentrasjonen av gassen i atmosfæren er økende, derfor er det bra å være oppmerksom på dette. Men det er viktig å sette bruken av SF₆ i sammenheng: Selv om det er en farlig drivhusgass, bidrar den i dag til under 1 prosent av menneskeskapt oppvarming, legger han til.

SF₆ er energisektorens «skitne lille hemmelighet»: GALT.

– Det finnes ingen hemmeligheter rundt bruken av SF₆ i norsk energisektor. Det motsatte er faktisk tilfelle, sier SINTEF-forsker Maren Istad. Bruken av SF₆ er svært regulert og mange brukere samarbeider for å dele erfaringer og komme med gjennomførbare alternativer, sier Istad.

Hun er sekretær for «Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg», en forening med 47 offentlige og private virksomheter som alle deler sine erfaringer med SF₆ på en åpen måte.

• Lese mer?  #SINTEFblog: SF₆-Gassregnskap 2018: 

Gruppen har siden 2003 samlet inn utslippsdata og innrapportert dem til Miljødirektoratet. –

– Norges historie med koblingsanlegg som bruker SF₆, går mange år tilbake. Utstyret er svært pålitelig, men siden eventuelle uhell får store følger, er alle opptatt av å dele kunnskaper og erfaringer. Det er også etablert en utvekslingsordning for reservedeler som fremmes via forumet, forteller Istad.

SF₆ brukes i vindturbiner: RIKTIG.

SF₆ brukes ikke i selve turbinen, men i koblingsanlegget tilknyttet turbinen. Men vindturbiner er ikke noe enkeltstående tilfelle. Gassen brukes i koblingsanlegg i hele strømnettet.

SF₆ har to anvendelser: som brytningsmedium og isolasjonsmateriale.

– I motsetning til en lysbryter som bryter lav strøm, er det en større utfordring å bryte høy strøm ved høye spenninger, forklarer SINTEF-forsker Atle Pedersen. Vanligvis brukes en mekanisk bryter inne i et kammer med SF₆-gass for å slukke lysbuen. I tillegg har SF₆ veldig god elektrisk isolasjonsevne som gjøre det mulig å produsere kompakte anlegg som tar liten fysisk plass.

Likevel må vi sammenlikne bruken av SF₆  i vindturbiner med andre høyspenningskomponenter som også bruker gassen:_.

– Mengden SF₆ som brukes i koblingsanlegget til en vindturbin er vanligvis mindre enn tre kilo. Et koblingsanlegg i transmisjonsnettet kan kreve flere tonn, noe som vil skape et vesentlig større miljøproblem hvis det skulle oppstå lekkasje, sier Pedersen.

Mer miljøvennlige alternativer til SF₆ vil også bli raskere tilgjengelig for lavere spenninger, som for eksempel i koblingsanlegg i vindturbiner, tilføyer forskeren.

Det finnes ingen gjennomførbare alternativer til SF₆: DELVIS GALT.

EU og andre organisasjoner overveier et forbud mot SF₆ ved lav og mellomspenning i framtiden. Dette kan ikke skje uten at vi har gode alternativer, som vakuumteknologi eller mer miljøvennlige gassblandinger.

– Slike alternativer er tilgjengelige for koblingsanlegg på lav- og mellomspenningsnivå. Men løsninger for installasjoner med høyere spenning er mer utfordrende, selv om det finnes pilotanlegg, sier SINTEF-forsker Nina Sasaki Støa-Aanensen.

Likevel er det riktig at det ikke finnes noen løsning på kort sikt. Ett hovedalternativ, vakuumteknologi, løser bare brytningsaspektet. SF₆ eller en alternativ gass trengs fremdeles for å isolere.

– Selv når løsningene er utviklet for alle spenningsnivåer, varer koblingsanlegg i minst 30 år. Et fullstendig skifte vekk fra SF₆ vil ta tid, tilføyer hun.

Lese mer? #SINTEFblog: Nettstasjoner uten SF₆: 

SF₆ er verken overvåket eller underlagt kontrollbestemmelser: GALT.

EU er verdensleder innen regulering, overvåking og forvaltning av SF₆ -utslipp. Norge har konsekvent innlemmet EU-reglene i norsk lov på grunn EØS-medlemskapet vårt. Det nyeste eksemplet er den nye forordningen om fluorholdige klimagasser; Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 517/2014.

– I Norge må alle eiere av koblingsanlegg innrapportere sine SF₆-mengder og utslipp.

Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg samler inn disse opplysningene og innrapporterer dem til Miljødirektoratet, forklarer SINTEF-forsker Magne Runde.

– I mange land er det innført regler som bestemmer hvilke industrier som kan bruke gassen, og hvordan de kan bruke den. Det er strenge krav til opplæring for de som arbeider med gassen, tilføyer Runde.

Magne Runde står for teoridelen av det to dager lange SF₆ sertifiseringskurset som kreves for de som jobber på SF₆-anlegg, både i Norge og i EU. Kurset omfatter opplæring i de fysiske, kjemiske og miljømessige egenskapene ved SF₆, samt teknikker for sikker transport, oppbevaring og gjenbruk.

Her kan du finne ut mer om Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg i Norge.