Nordmenn skal bli enda bedre på førstehjelp, og dersom vi blir bedre på første hjelp kan 200 liv reddes årlig. Derfor initierte helse- og omsorgsminister Bent Høie februar i fjor den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv».
Plutselig hjertestans rammer nemlig mer enn 3000 personer hvert år i Norge. Fordi to av tre hjertestans-tilfeller skjer mens noen er vitne, er førstehjelp så viktig.
Om prosjektet
LHL skal i sitt delprosjekt nå ut til 629 300 elever fordelt på 2 858 grunnskoler i Norge. Elevmassen utgjør en betydelig andel av den samlede befolkningen i Norge, og er en viktig læringsarena for førstehjelp. Prosjektet skal tilpasse opplæringen til elevenes alder, modenhet og særlige behov. Opplæringsmodulene som utvikles skal tilpasses målgruppen med gjentatte, korte lærings- og trenings aktiviteter gjennom hele læringsløpet i grunnskolen («low dose – high frequency»-trening).
Prosjektet er finansiert av Gjensidigestiftelsen.
Dugnaden gjelder hele befolkningen, fra barn i barnehagen til de eldste. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) leder prosjektet for alle grunnskoler i Norge, og SINTEF er med for å evaluere hvordan førstehjelpsopplæringen tas imot og organiseres på noen pilotskoler.
– I dag finnes det ikke noen systematisert opplæring i skolen på førstehjelp, og mange barn lærer ikke førstehjelp, sier Marit Røed Halvorsen, prosjektleder i LHL for pilotprosjektet Nasjonal førstehjelpsopplæring i grunnskolen.
Sosial læring fungerer
SINTEF har nylig laget en rapport som sammenfatter den forskning som finnes på førstehjelpsundervisning ved skoler fra før. Den viser at skolebasert opplæring øker kunnskap og ferdigheter i førstehjelp. Basert på internasjonal forskning er det ikke mulig å konkludere hva slags opplæringsprogram som fungerer best for de ulike aldersgruppene. Men rapporten anbefaler at opplæringen bør ta utgangspunkt i at læring er en sosial aktivitet og at det som skal læres må oppfattes som relevant og nyttig.
En kombinasjon av teori og praksis med repetisjoner, samt en komponent for opplæring av instruktøren/læreren gir best resultat. En viktig oppgave for læreren er å lære elevene strategier for problemløsning slik at de selv kan vurdere hva som er riktig handling.
Befolkningen skal kunne redde seg selv
Dugnaden springer ut fra NOU 2015:17 «Først og fremst — Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus». Den handler om hva som kan gjøres for at vi, befolkningen, selv skal være i stand til å hjelpe seg selv og andre ved akutt sykdom og skade.
Ifølge Helsedirektoratet sier seks av ti nordmenn at de ikke er trygge på å utføre førstehjelp i livstruende situasjoner. Av disse svarer åtte av ti at de er redde for å gjøre vondt verre. Derfor ønsker de å mobilisere befolkningen som en akuttmedisinsk ressurs.
– Nå er vi i gang med et pilotprosjekt som skal gi svar på hvordan dette best kan gjennomføres.. Det vi med sikkerhet vet er at barn kan lære grunnleggende førstehjelp allerede fra første trinn, sier Røed Halvorsen.
Opplæring uten effekt…
– Det har vært flere kampanjer rettet mot skoler og befolkningen generelt for at de skal lære førstehjelp, men de har ikke hatt ønsket effekt, utdyper Dag Ausen, forsker ved SINTEF som jobber med prosjektet.
Derfor skal framtidige tiltak og prosjekter med opplæring av førstehjelp være kunnskapsbaserte, og det er her SINTEF kommer inn med praktisk gjennomføring:
Forskere skal følge testing av et læringsopplegg på syv pilotskoler, tre i Oslo og i Tromsø og en på Jessheim, i løpet av 2018. Erfaringer og resultater fra pilotskolene skal legge grunnlaget for et opplæringsprogram som skal tilbys alle norske grunnskoler i 2019.
Målet med prosjektet at grunnskoleelever skal gjenkjenne personer som har tegn på tidskritiske sykdoms- og skadetilstander, og at de skal kunne starte enkle førstehjelpstiltak.
Aksjonsforskning på skolene
Ausen forklarer at følgeforskningen er todelt. Evalueringen av pilotprosjektet skal først gi kunnskap for å videreutvikle og forbedre opplæringsprogrammet gjennom aksjonsforskning.
– Observasjon i klasserommene vil blant annet gi svar på spørsmål som om opplæringsopplegget fungerer som det skal, hvordan læreren legger opp undervisningen, om elevene følger med og om de virker interessert, sier Ausen. Det er også viktig å observere om læringsmålene for elever på ulike klassetrinn nås.
Deretter skal følgeforskningen dokumentere resultater fra opplæringsopplegget som piloteres på skolene høsten 2018. Forskerne skal bidra både i utvikling av læremateriell, opplæringsopplegg og evaluering av effekter. Lærere og barna blir inkludert i denne prosessen sammen med eksperter på førstehjelpundervisning.
Kjønnsforskjeller
Et norsk forskningsprosjekt har tidligere sett på hvordan kjønn spiller inn på førstehjelpsopplæring. Jenter tilegner seg mer kunnskap om førstehjelp enn gutter, men gutter har mer selvtillit til at de kan hjelpe. Derfor bør undervisningen rette seg mot å styrke jentenes selvtillit og guttenes kunnskapsgrunnlag.
– Vi må finne ut hvilken type opplæring i førstehjelp som gjør at kunnskapen sitter og er klar til bruk når det oppstår en akutt situasjon. Derfor er evaluering så viktig, sier Ausen.
Her kan digitale læringsmidler spille en sentral rolle, og forskerne vil også se på hvordan teknologi kan bidra til mestring i rollen som førstehjelper og til å forsterke undervisningsopplegget.
