Av Kathinka L. Friquin (SINTEF) og Dag Denstad (Rambøll) .
Innlegget ble først publisert på bygg.no, og gjengis med tillatelse.
I to artikler i bygg.no og brennaktuelt.no, uttaler Polyseam seg om brannegenskaper i massivtre. Uttalelsene inneholder så graverende feil og skaper så mye usikkerhet at vi ser oss nødt til å komme med et opplysende tilsvar.
Vi har blitt kontaktet av byggherrer som lurer på om det er trygt å bygge i massivtre, og vil her forklare hvorfor de ikke bør bekymre seg.
Polyseam selger gjennomføringstettinger med brannmotstand, men avslører i sine uttalelser at de ikke er oppdatert på massivtrekonstruksjoners brannegenskaper.
Polyseam har ikke testet brannmotstanden til massivtrehus
Polyseam gjennomførte branntester for å dokumentere brannmotstanden for gjennomføringer i massivtre.
Branntestene gjøres i en ovn der en veggskive eller dekke monteres på den ene siden. I ovnen brennes gass og reguleres for å få til en spesifikk brannutvikling definert i ISO 834, i daglig tale kalles denne «Standard brannkurve». Temperatur og trykk reguleres slik at forholdene skal bli mest mulig lik i alle testene slik at resultat kan sammenlignes.
Testene som er gjort, er for å kontrollere at gjennomføringene ikke svekker branncellebegrensende bygningsdeler med tanke på isolasjonskriterium (temperaturstigning på 140°C på utsiden) og integritet (ingen stikkflammer eller varme gasser som antenner en bomullsdott på utsiden elementet). Siden de har fått tilfredsstillende resultat, vil det si at gjennomføringstettingene har ivaretatt tilstrekkelig brannmotstand i den definerte tiden, typisk 30-120 minutter (EI30, EI60, EI90 og EI120).
Problemet er bare at disse testene ikke gir grunnlag for å uttale seg om massivtrekonstruksjoners brannegenskaper eller brannutviklingen i massivtrehus. Spesielt ikke brannmotstanden til hovedbæresystemet (R30, R60, R90, R120).
Produsenter og uavhengige forskningsmiljøer har gjennomført mange branntester for å dokumentere brannegenskapene til massivtre, blant annet i COST Action-nettverket FP1404 Fire safety of bio-based building products . Resultatene er gode og viser at bygninger med massivtrekonstruksjoner kan oppnå høy brannsikkerhet. Brannmotstand og forkullingshastighet er godt dokumentert.
Totalløsningen avgjør byggets brannmotstand
Som Heidi Finstad i Treindustrien sier i artikkelen på bygg.no, så er byggets brannstrategi basert på en totalløsning og ikke kun brannmotstanden til enkeltelementer (som for øvrig er svært god i massivtrebygg). Og som Geir Jensen uttaler i artikkelen "Brenner massivtre ned?" i brennaktuelt.no 14. januar i år, så er massivtrekonstruksjoner robuste i brann.
Byggteknisk forskrift er funksjonsbasert. For bygg med inntil fire etasjer betyr det at bygget skal stå i den tid som er nødvendig for at personene som er i bygget klarer å rømme ut eller blir reddet. Bygg med fem eller flere etasjer skal stå gjennom et fullstendig brannforløp. Veiledningen til forskriften preaksepterer at bygninger med inntil fire etasjer kan ha trekonstruksjoner, mens brannsikkerheten i høyere trebygninger dokumenteres med brannteknisk analyse. Veiledningen er blant annet basert på hendelser som har ført til mer eller mindre dokumenterte preaksepterte ytelser til bygg. Høye bygg av ubrennbare materialer har erfaringsmessig klart å stå gjennom fullstendige brannforløp når brannmotstanden har vært R90, mens etasjeskillene typisk har vært R60. Under noen forutsetninger er det likevel en risiko for at ubrennbare bygninger ikke klarer et fullstendig brannforløp. Denne restrisikoen er sikkerhetsnivået som forskriften aksepterer.
Når vi dokumenterer at et høyt trebygg skal stå et fullstendig brannforløp, så legger vi ikke utbrenning til grunn, men at brannen kontrolleres når den fortsatt er liten slik at den ikke blir fullt utviklet og sprer seg videre i bygget. Sikkerhetsnivået til de aktive brannslokkingstiltakene økes mye ift. minstekrav, i tillegg til brannmotstand på de bærende konstruksjonene beholdes. Dette sikrer at brannvesenet får gode forutsetninger til å gjøre en trygg innsats og de vet at de trygt kan bevege seg inne i bygget i inntil 90 minutter.
Det er bygget mange massivtrebygg i Norge med mer enn to etasjer, og det er ingen grunn til å bekymre seg for at disse byggene har dårligere brannsikkerhet enn andre bygninger. Polyseam uttaler seg om noe de ikke har testet og noe de ikke har erfaring med. De har ikke "oppdaget" noe nytt problem.
Fare for brannspredning inne i branncelle
I artiklene uttaler Polyseam seg også om faren for brannspredning på overflaten av massivtreelementer. Spredning av brann inne i en branncelle er selvsagt noe som må vurderes, men er ikke en grunn til å unngå bruk av massivtre. Testene Polyseam har utført kan heller ikke legges til grunn for å konkludere om faren for brannspredning. I bygninger der det vurderes som nødvendig kan massivtreet tildekkes med for eksempel gipsplater.
At brannmotstanden til gjennomføringstettinger i massivtre ikke nødvendigvis tilsvarer egenskapen tettingen har i standardiserte vegger og etasjeskiller som benyttes i testene, er en kjent sak. Fagfolk har lenge etterlyst dokumentasjon fra produsentene av gjennomføringstettinger for bruk i massivtrekonstruksjoner. Det er derfor veldig positivt at Polyseam nå har utført flere slike tester.
Synsing om massivtreelementers bæreevne
I artikkelen hevder også Kjetil Bogstad at "[…] hvis elementer påføres last, er det ikke sikkert de vil kunne ivareta integriteten påvist i disse testene ….. […] Dog er det på det rene at de brannteknisk ikke kan erstatte dekker og vegger av mur eller betong".
Dette er ren synsing ettersom testene Polyseam har fått utført ikke gir informasjon om dette.
Massivtreelementer har vist seg å ha veldig god bæreevne, også under brann. Og bæreevnen til bygningsdeler som skal fungere som brannskiller må alltid dokumenteres enten ved brannmotstandstesting eller -beregninger. Massivtre kan i mange tilfeller også erstatte mur og betong uten at det forringer brannsikkerheten i bygget. Hvor lenge en massivtre-, betong- eller murkonstruksjon blir stående i en brann er avhengig av dimensjoneringen av konstruksjonen, og massivtrekonstruksjoner kan dimensjoneres til å stå like lenge som de fleste mur- eller betongkonstruksjoner.
Polyseam selger overflatebeskyttelse, og gir inntrykk av at det alltid er nødvendig
Artikkelen fra Polyseam gir videre inntrykk av at overflatebeskyttelse, helst av typen maling eller liknende produkter som Polyseam leverer, er helt nødvendig for å kunne tilfredsstille kravene til brannsikkerhet i massivtrebygg. Forskningen viser derimot at massivtre i mange tilfeller kan være eksponert, eller det kan beskyttes med gips, maling eller andre løsninger.
Massivtre har god brannmotstand når det er riktig prosjektert
Omfattende nyere forskning viser at bygninger med massivtrekonstruksjoner kan gi god brannsikkerhet. Det forutsettes at de er riktig prosjektert og dimensjonert, som for alle andre konstruksjonsmaterialer. I Europa finnes det nye retningslinjer for branndimensjonering av krysslimte massivtreelementer i dokumentet Fire design of CLT including best practice, utarbeidet av COST Action-nettverket FP1404 Fire safe use of bio-based building products. Dette og andre dokumenter for dimensjonering av massivtre er tilgjengelige på https://costfp1404.ethz.ch/.
I forskningssenteret Fire Research and Innovation Centre forsker RISE, NTNU og SINTEF videre på brannsikker bruk av massivtre, sammen med Rambøll og de andre partnerne i senteret.
"Håndbok" er produktbrosjyre
Å kalle dokumentet Polyseam har utarbeidet for sine produkter en "håndbok", strekker det langt. Det ville være mer riktig og mindre forvirrende å kalle det en produktbrosjyre.
