Det er første gang det er gjennomført en analyse som viser betydningen av aktiviteten i fiskeflåten både framover og bakover i verdikjeden. SINTEFs ringvirknings- og verdiskapingsanalyser for sjømatnæringen har i flere år vært viktig for å formidling av næringens betydning både politisk og i samfunnsdebatten. Det er imidlertid slik at bidrag til BNP og sysselsetting som genereres av aktiviteten i fangstleddet ikke kommer så veldig godt fram i denne typen overordnet analyse.
Beregningene viser at for hver krone i produksjonsverdi fra fiskeriene skapes det en produksjonsverdi i resten av verdikjeden og i annet næringsliv for kr. 3,50. Av dette er ca. kr. 2,30 virkninger framover og kr. 1,20 virkninger bakover i verdikjeden. For hvert årsverk knyttet til fiske og fangst genereres det 0,8 årsverk framover og 0,9 årsverk bakover i verdikjeden.
Virkninger bakover i verdikjeden betyr at fangstleddet etterspør varer og tjenester som leveres fra det øvrige næringslivet (underleverandører) mens virkninger framover i verdikjeden er det fangstleddet leverer av varer og tjenester som andre næringer og virksomheter kan utnytte, som f.eks. at råstoff videreforedles i fiskeforedlingsindustrien.
Ekstra verdier i restråstoffet
Prosjektet har også sett på hvilke mengder av direktelevert pelagisk fisk og restråstoff fra flåte og industri som går til produksjon av fiskemel og –olje, som er ingredienser i fôret til oppdrettsfisken. I 2015 leverte norske fabrikker ca. 105 000 tonn fiskemel til fôrproduksjon og det ble omsatt ca. 1,7 mill. tonn fiskefôr til norske havbruksselskap.
Potensialet for å utnytte mer restråstoff fra fiskeri er fortsatt stort. I 2015 var utnyttelsesgraden for restråstoff fra torsk og torskeartet fisk på 48 prosent. Fra den kystnære flåten ivaretas ca. 80 % av restråstoffet, mens den havgående flåten kun ivaretar omlag 7%. Fra de pelagiske fiskeriene blir imidlertid alt restråstoffet utnyttet.
Prosjektet er finansiert av FHF.
