Abstract
Et utvalg av nøkkelindikatorer (KPI-er) for nullutslippsområder (ZEN, Zero Emission Neighbourhood)
er samlet inn og beregnet for NTNU Campus Gløshaugen. Resultatene formidles blant annet til NTNUs
campusutviklingsprosjekt, som er et pilotprosjekt i Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte
byer (FME ZEN).
Resultatene støtter campusutviklingsprosjektet på NTNU Campus Gløshaugen og
bidrar til verifisering av ZEN nøkkelindikatorer (KPI-er) i pilotprosjekter.
Tidligere arbeid fra ulike interessenter i ZEN-piloten NTNU Campus Gløshaugen er samlet og
kategorisert i seks kategorier av KPIer. Et utvalg av KPIene blir deretter enten direkte rapportert eller
videre beregnet i henhold til KPI-beskrivelsen i ZEN-definisjonsveiledningen. For å hente ut potensialet
ble dette dokumentet og underliggende informasjon jobbet med i nært samarbeid med NTNUs seksjon
for bærekraftig eiendomsutvikling. NTNUs eiendomsavdeling bidro også til realiseringen av notatet ved
å levere oppdaterte data om flere KPIer.
Analysen av klimagassutslipp knyttet til Campus Gløshaugen avdekket potensielle reduksjoner gjennom
ulike prosjektfaser ved å forbedre både material- og energibruk. Fremtidig arbeid bør vurdere andre
typer rapportering for å sikre brukervennligheten av resultatene. Ytterligere energiproduksjon gjennom
solcellepanel viste store forbedringer for både energi- og effektrelaterte KPIer. Konservative case ble
valgt av hensyn til datakrav. Dette begrenset den potensielle forbedringen som kunne kommet fra
ytterligere arbeid med feks tilpassede kontrollmekanismer, sesonglagring og korttidslagringsløsninger
for å redusere effekttoppene. Selv om disse aspektene har blitt analysert før, kreves det ytterligere arbeid
med interoperabiliteten til studiene for inkludering i ZEN-rammeverket. Campusens urbane form og
arealbruk byr på noen gode kvaliteter allerede i dag, blant annet i forhold til gateforbindelser.
Andre aspekter som bygningsfasader og andelen grøntarealer må forbedres. En mer helhetlig og
oppdatert evaluering av campus anbefales, spesielt med tanke på det pågående campusutviklings
prosjektet som vil føre til strukturelle og organisatoriske endringer. Verdien av notatet ligger i å samle
forskningsarbeidet som er gjort knyttet til ZEN-pilotprosjektet NTNU Campus Gløshaugen. Dette
forskningsarbeidet spenner over hele varigheten av ZEN-senteret og bygger en solid plattform for
fremtidig arbeid og kan også brukes ved eventuell videreutvikling av ZEN-definisjonsrammeverket.
er samlet inn og beregnet for NTNU Campus Gløshaugen. Resultatene formidles blant annet til NTNUs
campusutviklingsprosjekt, som er et pilotprosjekt i Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte
byer (FME ZEN).
Resultatene støtter campusutviklingsprosjektet på NTNU Campus Gløshaugen og
bidrar til verifisering av ZEN nøkkelindikatorer (KPI-er) i pilotprosjekter.
Tidligere arbeid fra ulike interessenter i ZEN-piloten NTNU Campus Gløshaugen er samlet og
kategorisert i seks kategorier av KPIer. Et utvalg av KPIene blir deretter enten direkte rapportert eller
videre beregnet i henhold til KPI-beskrivelsen i ZEN-definisjonsveiledningen. For å hente ut potensialet
ble dette dokumentet og underliggende informasjon jobbet med i nært samarbeid med NTNUs seksjon
for bærekraftig eiendomsutvikling. NTNUs eiendomsavdeling bidro også til realiseringen av notatet ved
å levere oppdaterte data om flere KPIer.
Analysen av klimagassutslipp knyttet til Campus Gløshaugen avdekket potensielle reduksjoner gjennom
ulike prosjektfaser ved å forbedre både material- og energibruk. Fremtidig arbeid bør vurdere andre
typer rapportering for å sikre brukervennligheten av resultatene. Ytterligere energiproduksjon gjennom
solcellepanel viste store forbedringer for både energi- og effektrelaterte KPIer. Konservative case ble
valgt av hensyn til datakrav. Dette begrenset den potensielle forbedringen som kunne kommet fra
ytterligere arbeid med feks tilpassede kontrollmekanismer, sesonglagring og korttidslagringsløsninger
for å redusere effekttoppene. Selv om disse aspektene har blitt analysert før, kreves det ytterligere arbeid
med interoperabiliteten til studiene for inkludering i ZEN-rammeverket. Campusens urbane form og
arealbruk byr på noen gode kvaliteter allerede i dag, blant annet i forhold til gateforbindelser.
Andre aspekter som bygningsfasader og andelen grøntarealer må forbedres. En mer helhetlig og
oppdatert evaluering av campus anbefales, spesielt med tanke på det pågående campusutviklings
prosjektet som vil føre til strukturelle og organisatoriske endringer. Verdien av notatet ligger i å samle
forskningsarbeidet som er gjort knyttet til ZEN-pilotprosjektet NTNU Campus Gløshaugen. Dette
forskningsarbeidet spenner over hele varigheten av ZEN-senteret og bygger en solid plattform for
fremtidig arbeid og kan også brukes ved eventuell videreutvikling av ZEN-definisjonsrammeverket.
