Nedenfor er noen begreper som benyttes i Støybygg forklart.
I Støybygg lagres enkelte brukerinnstillinger til en egen fil; én fil per bruker på maskinen. Disse innstillingene lastes inn når Støybygg starter, og lagres når Støybygg avsluttes.
Hvilke innstillinger som lagres varierer noe for de ulike vinduene. Følgende er noen typiske innstillinger som lagres:
De ulike vinduene i Støybygg har et eget menyvalg for å fjerne brukervalg for det aktuelle vinduet (Verktøy / Nullstill brukerinnstillinger. I hovedvinduet er det også et eget valg for å nullstille alle innstillinger (altså i alle vinduer)
Filen med brukerinnstillinger inneholder også annen brukerspesifikk informasjon, blant annet
Denne informasjonen vil ikke nullstilles ved menyvalgene beskrevet over, men kan redigeres i egne vinduer.
Ved import fra fil eller innlesing fra database kan det være aktuelt å begrense datamengden som skal overføres og/eller lagres i minnet. Dette er særlig aktuelt dersom antall bygninger er stort. Man vil derfor bli bedt om å velge databredde. Følgende valg er mulige:
Dersom det ved import fra fil eller import fra database finnes bygninger i minnet fra før, vil man bli bedt om å velge hvordan de eksisterende og "nye" bygningene (fra fil eller database) skal kombineres. Ved innlesing sjekkes bygningsnummer for de eksisterende og de nye bygningene mot hverandre, og sammen med følgende valg avgjør dette hvordan bygningene skal kombineres:
Kort oppsummert kan valgene altså omtales som Nullstill, Erstatt, Oppdater, Vask, Tilføy og Manuell.
I tilfellene Oppdater og Vask, hvor altså data for en (eksisterende) bygning skal oppdateres med data for en (innlest) bygning, følges en egen prosedyre:
Alle objekter (bruksenheter, rom, fasadepunkt, osv.) i både den eksisterende og den innleste bygningen blir gjennomgått og det blir sjekket for likhet mellom såkalte GUID'er (Globally unique identifier). Dersom GUID er lik blir objektets data i den eksisterende bygningen oppdatert, men bare med ikke-tom informasjon.
Eksempel: Den innleste og den eksisterende bygningen har begge rom med samme GUID. Det eksisterende rommet har en etterklangstid 0.6 sekund, og en beskrivelse ('Sov'). Det innleste rommet har en beskrivelse ('Soverom 1'), og etterklangstid 0.0 sekund. Ved kombinasjon av disse vil det innleste rommets etterklangstid 0.0 ikke overskrive det eksisterende rommets etterklangstid (0.6). På den annen side vil det eksisterende rommets beskrivelse bli overskrevet av det nye rommets beskrivelse (siden sistnevnte ikke er tom).
Dette er et begrep som brukeren i liten grad møter direkte i Støybygg, men som likevel er sentralt i hvordan data behandles.
I Støybygg er det bare selve bygningen som har en ID som eksisterer "utenfor" Støybygg, nemlig bygningsnummeret fra matrikkel (tidligere GAB-registeret). For alle andre objekter i Støybygg (rom, fasadepunkt, støyverdier, osv) finnes det ikke noe sentralt register som kan holde rede på objektene. Det er derfor valgt at alle andre objekter enn bygningen skal bruke GUID (Globally unique identifier) for å kunne skilles fra hverandre. GUID er essensielt bare et tilfeldig tall, men tallet er valgt fra en så enorm stor mengde at det er forsvinnende lite sannsynlig at samme tall trekkes to ganger.
I praksis betyr dette at når en bruker oppretter f.eks. et rom i en bygning, så får dette rommet en GUID som følger rommet inn og ut av databaser og fram og tilbake på fil mellom brukere. Men det betyr også at dersom f.eks. to ulike brukere uavhengig av hverandre jobber med samme bygning, og begge oppretter et rom ("Stue"), så vil disse rommene få ulik GUID. Støybygg vil da ikke ha noen mulighet til å vite at det gjelder samme fysiske rom, men vil behandle dem som to separate rom. I slike tilfeller kan det derfor, i forbindelse med fletting, være behov for noe manuelt etterarbeid.
En del data i Støybygg er gruppert etter kildetilhørighet. Med "kilde" menes her en generell kildekategori, ikke en enkelt, fysisk støykilde. Følgende kilder er tilgjengelige:
Blant data som grupperes etter kilde er fasadepunkt, lydveger og kildejusteringer. I brukergrensesnittet vil også støyverdier i stor grad være gruppert etter kilde.
Lydveger knytter sammen rom i bygningen, utendørs støy, og bygningens fysiske konstruksjon.
I vinduet for innendørs støy vil man for et gitt rom, og for en gitt kilde og situasjon, opprette én eller flere lydveger. Hver enkelt lydveg tildeles et bygningselement (vindu, vegg, osv.), et areal, og et fasadepunkt med utendørs støyverdier. Det forutsettes at fasadepunktet har støyverdier for den aktuelle situasjonen som lydvegen tilhører.
En enkelt lydvegs bidrag til innendørs støy i rommet blir i grove trekk beregnet ved å trekke bygningselementets reduksjonstall fra utendørs støy (per 1/3 oktav spekter), og korrigere for rommets størrelse og etterklangstid, samt lydvegens areal. Total støy i rommet akkumuleres opp fra de ulike lydvegenes bidrag.
"Situasjon" er i Støybygg en mekanisme for å merke og gruppere enkelte datasett med et gjenkjennelig navn. Navnene på situasjonene kan redigeres fritt i et eget verktøy. For å forenkle utveksling av data mellom ulike brukere anbefales det likevel å benytte få, omforente situasjoner. I utgangspunktet er følgende situasjoner tilgjengelige:
Støybygg har ikke noe begrep om tid og årstall, men situasjonsnavnene kan ved behov angi dette – f.eks. "EU 2012".
Blant data som grupperes etter situasjon er utendørs støy, innendørs støy, kildejusteringer, og situasjonsdata (bl.a. fysiske tiltak med tilhørende kostnader).
"Stille side" er et begrep som angir om en bygning har en (godt nok) skjermet side. I Støybygg er dette definert som at forskjellen på høyeste og laveste utendørs støynivå (Lden) i 4 meter høyde er over 20 dB. Begrepet har tre mulige verdier: "Ja", "Nei" og "-" (ukjent). Sistnevnte angir at det er for få (ingen eller bare ett) fasadepunkt i høyde 4 meter, slik at "Stille side" ikke kan beregnes.
Et utvidet beregningsgrunnlag er en datablokk som inneholder støynivåer, spekter og kildeparametere. Denne datablokken blir generert av støyberegningsprogrammet (f.eks. Norstøy) eller generert ved import fra enkelte støyberegningsprogram eller databaser (f.eks. NVDB).
Det utvidete beregningsgrunnlaget (datablokken) er knyttet til et fasadepunkt, og alle situasjonene for utendørs støy under dette fasadepunktet.
Hensikten med det utvidete beregningsgrunnlaget er å gjøre det mulig å justere enkelte kildeparametere ved hjelp av kildejusteringer, for dermed å få beregnet nye utendørs og innendørs støyverdier, uten å måtte kjøre ny støyberegning i det opprinnelige støyberegningsprogrammet.
Fasadepunkt som inneholder et utvidet beregningsgrunnlag er i stor grad sperret for redigering av parametere og støynivå. For å åpne opp for redigering kan det utvidete beregningsgrunnlaget fjernes. Da mister man imidlertid mulighet til automatisk reberegning av utendørs og innendørs støy som følge av eventuelle kildejusteringer.
Versjon 1.0. SINTEF IKT 20111129/RTR