Med sensorer kan vi gjøre målinger i folks naturlige miljø, mens de gjør meningsfulle aktiviteter. Vi kan måle ulike parametre mens de står på ski, løper, er på jobb eller gjør dagligdagse gjøremål i sitt eget hjem. Dette har stor betydning for å kunne frembringe data som speiler pasientens eller utøverens reelle behov.
Hva kan vi måle med sensorer?
Med sensorteknologi kan vi hente inn data på bevegelse og en rekke fysiologiske parametre som hjertefrekvens, blodtrykk, temperatur og pustefrekvens. SINTEF har forskere med kunnskap innen både teknologi og medisinske fagområder, med spesialkompetanse innen sensormåling, fysiologi, bevegelsesanalyse, instrumentering, utvikling av software-plattformer, signalbehandling og maskinlæring. Vi jobber både med allerede utviklet sensorteknologi og med utvikling av helt nye sensorer.
Fra kroniske sykdommer til toppidrett
Når vi snakker om å måle menneskelig ytelse, vil mange kanskje først tenke på en idrettsutøver som skal oppnå et resultat. Men objektive data på resultatoppnåelse og prestasjon er ikke viktig bare for idrettsutøvere. Kartlegging og oppfølging av ytelsesevne er essensielt også for pasienter som er i rehabilitering etter sykdom eller skade, og for de som lever med kroniske sykdommer eller senvirkninger etter for eksempel kreftbehandling. Prestasjonene vi måler med sensorer har derfor et stort spenn. Hensikten kan være å forbedre en teknisk detalj som gjør en utøver i stand til å ta OL-gull, eller å skreddersy et individuelt tilpasset treningsopplegg slik at en slagpasient kan trene seg opp til å mestre en dagligdags oppgave.
Sensorer er uavhengig av laboratorier
Den kanskje største fordelen ved å benytte bærbare sensorer eller videobaserte løsninger for innsamling av data om menneskelig bevegelse og ytelse, er at vi kan samle data i naturlige settinger. Datainnsamling i et laboratorium har én stor fordel: Vi kan kontrollere omgivelsene og gjennomføre forsøk under like forutsetninger. Men, dette innebærer samtidig en betydelig begrensning, fordi dette ofte sier lite om de situasjonene vi egentlig ønsker å vite noe om for ulike pasient- og brukergrupper.
I det virkelige liv påvirkes vi alltid av miljøet rundt oss. Og det er jo nettopp funksjon og ytelsesevne i reelle situasjoner vi gjerne vil vite mer om. Det er for eksempel stor forskjell på å måle kapasitet innendørs på en ergometersykkel, og å gjøre det utendørs der vær, vind, underlag og temperatur kan spille inn.
Mulighet til å måle over tid
En annen faktor som er av stor verdi, spesielt for bruk av bærbare sensorer, er at de gir oss mulighet til å måle over tid. Tenk deg at du er på legekontoret for å måle blodtrykk. Målingen som gjøres vil gi et resultat på blodtrykket ditt der og da – et øyeblikksbilde. Men hvordan blodtrykket ditt varierer resten av døgnet får du ikke vite noe om. Kanskje er du litt nervøs for undersøkelsen, noe som i seg selv vil påvirke målingen.
Skal vi få realistiske målinger trenger vi teknologi som kan måle på kroppen over tid, og som samtidig helst er så lite forstyrrende for brukeren at han eller hun ikke tenker over at målingene gjøres. Dette er i dag mulig gjennom en rekke ulike bærbare sensorer som festes til kropp eller klær. Smartklokken er et godt eksempel – tenker du egentlig på at du har den på?