Til hovedinnhold

Evaluering av samhandlingstiltak rettet mot utsatte barn og unge

Evaluering av samhandlingstiltak rettet mot utsatte barn og unge

Publisert 27. september 2017

SINTEF har undersøkt erfaringer med samhandlingstiltak rettet mot utsatte barn og unge. Tiltakene støttes med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet og har som mål å styrke tilbudet til barn og unge med store tjenestebehov gjennom å utvikle mer helhetlige og samtidige tjenester på tvers av ulike sektorer og nivåer.

Ill.: Unsplash

SINTEFs evaluering belyser suksesskriterier og barrierer i samhandlingstiltakene. Datagrunnlaget i studien består i hovedsak av dybdestudie av fem tiltak med fokusgruppeintervjuer med sentrale aktører og individuelle intervjuer med ni brukere (barn, unge og foresatte). I tillegg utgjør datagrunnlaget gjennomgang av søknader og rapporteringer fra de 72 tiltakene som har fått støtte og data fra kommunenes årlige rapportering om psykisk helsearbeid.

Dybdestudien i fem av samhandlingstiltakene viser at de varierer en god del i sin virkemiddelbruk, selv om målet overordnet sett er det samme (helhetlige og samtidige tjenester). En av de tydeligste suksessfaktorene som ble beskrevet av prosjektdeltakerne er vektleggingen av brukermedvirkning og brukerperspektiv i utforming av tilbudet. Et annet er forsøket på å virkeliggjøre ideen om "en dør inn" i tjenesteapparatet. Det var også sentralt å jobbe godt med å definere ansvar og roller i oppfølgingen av ungdommen/familien, herunder utvikling av felles rutiner. Tverrfaglighet et viktig kriterium, men på litt ulike måter og med ulik vekt i tiltakene. Av barrierer var kommunenes interne kompleksitet ett av de forhold som ble betegnet som utfordrende. Det var også krevende å motivere og informere resten av de kommunalt ansatte som jobber med barn og unge. Manglende IT-/kommunikasjons-systemer for dokumentasjon og utveksling av skriftlig informasjon på tvers av tjenestene var også i noen grad et problem.

Evalueringen viser samlet sett at kunnskapen om hva som hemmer og fremmer utviklingen av tiltak etter hvert er ganske stor, men at overgangen fra prosjekt til ordinær drift er en stor utfordring. Hvordan kan en så angripe den problematikken?

  • For det første er det sentralt å holde oppmerksomheten på temaet utsatte barn og unge.
  • For det andre vil en vellykket prosjektgjennomføring mest trolig øke sjansen for at aktørene ønsker å videreføre de tverrsektorielle samarbeidskonstellasjonene.
  • For det tredje er det en mulighet at myndighetene går inn med mer langsiktige tilskudd til prosjekter som fyller udekkete behov, for eksempel lavterskeltiltak. Slike tiltak ser vi at de unge selv vurderer som svært positive.
Forskningsleder

Prosjektvarighet

2016 - 2017