Kilde: Beslag - figursamling for byggeplass
Det er to hovedgrupper takbelegg som er egnet for flate tak; asfalt takbelegg og folier, og begge kan lett skades av for eksempel skarpe gjenstander hvis takbelegget ikke beskyttes.
Beslaget gjør det lettere å få til riktig overgang mellom takbelegg og veggflate, hvor takbelegget skal avsluttes slik at vann fra veggen ikke kan trenge ned i takkonstruksjonen. Tilpassede og riktig utførte beslag gir dessuten er estetisk godt inntrykk av løsningen.
Overgang mot vegger med utlektet kledning
I alle vegger med utlektet kledning må man forutsette at regnvann kan trenge helt inn til vindsperresjiktet. Da må overgangen mot taket utformes slik at vann fra vindsperresjiktet ikke trenger ned i takkonstruksjonen.
Takbelegget er vanligvis brettet opp og klebet/limt utenpå vindsperresjiktet, som ofte er en stiv bygningsplate (for eksempel GU-plate). Ved hjelp av beslaget "forlenges" takbelegget slik at beslaget avsluttes opp under vindsperresjiktet.
En løsning kan være å lage en sliss i vindsperreplata og tre beslaget inn under denne. Det er en tungvint løsning.
Da er det enklere og teknisk sett bedre å legge en separat, ekstra vindsperreduk utenpå den vindsperreplaten som allerede er det, og sørge for å avslutte den ned utenpå beslaget, slik det er vist i figur 1.
Overgang mot betongvegg
Betongvegger er vanligvis kompakte vegger, uten noen form for utlektet kledning. I moderne vegger kan dette dreie seg om sandwichelementer, hvor det blir ekstra utfordringer å få til tett løsning der takbelegget og overgangsbeslaget krysser de vertikale elementfugene.
I eldre vegger er det ofte massive betongvegger med innvendig isolasjon. Uansett er vi avhengige at veggflatene (og elementfugene) i seg selv er tette. Veggflatene må være uten sprekker og dyptgående riss, som kan føre til vannlekkasje inn i veggen og ned bak beslag og takbelegg.
Ofte er det fristende å benytte en enkel løsning ved å avslutte beslaget i sin helhet utenpå betongvegen med en tettemasse/fugemasse både mellom beslag og betong, og i en synlig trekantfuge på toppen. Det er normalt ikke godt nok, særlig i strøk med mye slagregn.
For å få en tett løsning må beslaget føres inn i et utslisset spor. Sporet må ha fall utover. Ofte utføres det som et horisontal sliss rett inn i veggen, det er feil utforming. Før beslaget monteres, fylles slissen med tettemasse. Deretter monteres beslaget, slik det er vist i figur 2.
Overgang mot massiv teglsteinsvegg
Ved ombygging og rehabilitering (oppgradering) av gamle bygninger, kommer man ofte bort i massive vegger av tegl, eller hulmurer.
Overgang mellom flate tak og slike vegger utføres i prinsippet slik det er vist i figur 3. Forutsetningen er også her at selve veggen er uten skader, er godt vedlikeholdt og er tett mot vannlekkasjer.
Overgang mot teglforblending
I nye bygninger med tegl i fasaden er det forblendingsvegg av tegl som er den vanlige løsningen. Teglforblendingen må forutsettes å slippe gjennom vann gjennom mørtelfugene. Dermed må den luftes og dreneres.
Det innebærer at detaljløsningen i bunnen av slike vegger utformes slik at vannet fanges opp og dreneres ut. I slike overganger brukes beslag som et glidesjikt.
I tillegg må det være et vanntett sjikt som fanger opp vannet. Under teglforblendingen er det altså en kombinasjon av et vanntett membransjikt og et glidesjikt av beslag. Løsningen er vist i figur 4.
Beslag - figursamling for byggeplass
Figursamlingen fra SINTEF gir en samlet oversikt over beslagsløsninger for flate tak, skråtak og fasader. I tillegg gir boka retningslinjer for godt beslagsarbeid.
Figurene følger prinsippene i Byggforskserien, og har referanse til anvisningene hvor løsningene beskrives mer utfyllende.
Kjøp Beslag -figursamlig for byggeplass
