Hydrogenforskning bør vurdere hele verdikjeden
EU anser rent hydrogen som en av ryggradene i sitt fremtidige, bærekraftige energisystem. «European Hydrogen Week» er en årlig begivenhet som fungerer som et knutepunkt for diskusjoner om de siste utviklingene og innovasjonene innen hydrogen på nasjonalt, europeisk og globalt nivå. Europakommisjonen, Hydrogen Europe og Clean Hydrogen Partnership står bak arrangementet.
I SINTEF foregår det forsknings- og utviklingsaktiviteter innen mange områder som er avgjørende for utviklingen av en fungerende ren hydrogenverdikjede. SINTEF er involvert i en rekke hydrogenprosjekter både på norsk og internasjonalt nivå, og leder noen av dem.
Ryggraden i SINTEFs forskning og innovasjon innen hydreogen og ammoniakk er FME HYDROGENi. HYDROGENi adresserer en rekke kunnskapsgap og teknologiske hull langs hydrogenverdikjeden for å bidra til å etablere et bærekraftig hydrogensamfunn. HYDROGENi var også hoveddriveren for SINTEFs deltakelse i den europeiske hydrogenuka.
– Hydrogenuka er en nøkkelarena for SINTEF der vi kan styrke vårt eksisterende nettverk og legge til rette for nye partnerskap, med et felles mål om å etablere en europeisk hydrogenverdikjede, sier Nils Røkke, SINTEFs bærekraftsdirektør og direktør for HYDROGENi.
– Dette er også et naturlig sted for å vise frem våre resultater i HYDROGENi, komme i kontakt med interessenter og gi innspill til den europeiske agendaen for hydrogen. HYDROGENi kan være et norsk senter for miljøvennlig forskning (FME), men det streber definitivt etter å være integrert i hydrogenutviklingen på et europeisk og globalt nivå.
– Forskning finansiert av EU og nasjonalt må samordnes for å skape synergier. En viktig og svært vellykket norsk plattform for forskning og innovasjon er de såkalte sentrene for miljøvennlig energi. Dette er flaggskipprosjekter for energiforskning i Norge, og gir en kompetansebase som har banet vei for en betydelig del av den norske suksessen i H2020 og nå HEU, sier Steinar Grynning, som leder SINTEFs Brussel-kontor.
En helhetlig tilnærming til hydrogenforskning som tar hensyn til hele verdikjeden er også noe Kyrre Sundseth er opptatt av. Han er koordinator for HYDROGENi og forskningsleder i SINTEF. Han tok opp dette poenget under en paneldiskusjon på den norske paviljongen, arrangert av Innovasjon Norge. Sundseth argumenterte for at mer forskning på et lavere teknologimodenhetsnivå (TRL) legger til rette for at teknologien tas opp av industrien:
– Små gevinster i forskning betyr betydelige kostnadsbesparelser når det gjelder oppskalering, sa han.
Forskning er avgjørende for å redusere risiko i teknologier og frigjøre investeringer
SINTEFs hovedaktivitet under hydrogenuka var en stand i utstillingshallen. På grunn av utstillingens beliggenhet i Brussel, promoterte SINTEF flere av sine europeiske prosjekter og to infrastrukturer for hydrogenforskning på sin stand i løpet av uken, i tillegg til FME HYDROGENi.
En fullstendig oversikt over prosjektene som deltok finnes på SINTEFs offisielle arrangementsside for arrangementet.
Standen hadde mange besøkende gjennom hele utstillingen. De uttrykte spesiell interesse for SINTEFs arbeid med ammoniakk, elektrolysører for grønn hydrogenproduksjon, og hydrogentransport og -lagring.
Infrastruktur er viktig
– Relevant forskningsinfrastruktur er avgjørende for å sikre trygg transport og lagring av H2-gass, sier seniorforsker Vigdis Olden, som representerte SMART-H på standen. SMART-H er en felles forskningsinfrastruktur for SINTEF og NTNU for å undersøke hydrogens påvirkning på ulike materialer. Det ble offisielt åpnet i juni 2023.
– Hydrogenatomet samvirker med materialer på nanonivå, og det påvirker sluttegenskapene til både metaller og ikke-metaller slik at lekkasjer og brudd lettere kan oppstå. Dette må vi ha kontroll på, og det skal SMART-H bidra sterkt til. Med SMART-H kan vi observere nano- og mikromekanismer, måle opptak og diffusjon av hydrogen i materialer og undersøke mekaniske egenskaper både på mikro- og makronivå. Slik bygger vi et solid kunnskapsgrunnlag for å eksempelvis å kunne sette riktige design og operasjonskrav til rørledninger for hydrogen-transport, sier hun.
– Forskning har en kritisk rolle i å redusere risikoen for H2-applikasjoner for å frigjøre investeringer. Suksessen med implementering av bruksområder er avgjørende, sier forskningsleder Chiara Caccamo.
Caccamo koordinerer H2Glass-prosjektet, som hun også representerte på standen. H2Glass er et europeisk prosjekt som jobber for å fremme hydrogenteknologier og produksjonssystemer for å avkarbonisere glass- og aluminiumssektorene.
– Energioverganger og oppskalering av miljøinnovasjoner er samfunnsutfordringer så vel som teknologiske utfordringer. Dette gjelder spesielt for innovasjoner som hydrogen, som trenger å bygge verdikjeder for nulluttslipp nærmest fra bunnen av. Jeg er veldig glad for å se at det er en voksende anerkjennelse av at miljøinnovasjon må være rettferdig så vel som grønn, skrev forsker Tuukka Mäkitie i et LinkedIn-innlegg etter arrangementet. På standen representerte Mäkitie HYDROGENis aktiviteter innen kompetansebygging.
Vi trenger mer hydrogeninfrastruktur og bedre forståelse av sikkerhet
Sjefforsker Petter Nekså representerte SINTEF i en paneldiskusjon under avslutningssesjonen av hydrogenuka, like etter kommissær Iliana Ivanovas oppsummering av uka. Diskusjonen handlet om hvordan hydrogenteknologier fortsatt kan være konkurransedyktige, samt hvilken rolle EU har for å sikre dette.
Nekså uttalte at hydrogen har et betydelig potensial til å redusere våre drivhusgassutslipp fordi mye teknologi allerede er tilgjengelig. For eksempel har flytende hydrogen potensiale til å erstatte fossile brensler i energikrevende transport, som lastebiler, maritim transport, tog og luftfart. For at hydrogen skal oppfylle dette potensialet, må vi imidlertid adressere flere utfordringer, som mangel på infrastruktur for å støtte denne bruken. Vi må også lukke gap i teknologiske elementer, som pumper for forskjellige kapasiteter.
Nekså sa også at vi har en utilstrekkelig forståelse av sikkerhet og individuelle komponenter. Som et eksempel henviste han til det avsluttede SH2IFT-prosjektet, ledet av SINTEF. Det hadde som mål å øke kompetansen knyttet til sikkerheten av hydrogen-teknologi. Under en test av søl av flytende hydrogen i vann, antente en sky av hydrogengass uventet. De fundamentale fenomenene bak dette er noe som fortsatt må forstås.
En fullstendig sluttrapport til SH2IFT kan finnes på prosjektets nettside.
Hvordan kan vi bidra til at hydrogen blir en nøkkelspiller i den europeiske overgangen?
I tillegg til en stand, arrangerte SINTEF også et eksklusivt sidearrangement på Brussel-kontoret . Med tittelen «How can we help make hydrogen a key player in the European transition?» (Hvordan kan vi bidra til at hydrogen blir en nøkkelspiller i den europeiske overgangen?) fokuserte arrangementet på hva som trengs for å gjøre det mulig for hydrogen til å oppfylle sitt potensial i det grønne skiftet.
Arrangementet startet med en fem minutters pitch fra SINTEF-forskere Chiara Caccamo (H2Glass), Steffen Møller-Holst (H2Accelerate TRUCKS), Tuukka Mäkitie (HYDROGENi), Anette Brocks-Hagen (HyLine 2), Vigdis Olden (SMART-H), og Patrick Fortin (Norwegian Fuel Cell and Hydrogen Centre) som alle forklarte hvordan deres prosjekter bidrar til å nå dette målet.
Presentasjonene ble etterfulgt av en paneldiskusjon med Richard Markeson (Gassco), Adel el Gammal (EERA), og Thomas Bjørdal (RENERGY).
Takk til alle som bidro til SINTEFs aktiviteter under European Hydrogen Week!
