Dette er hovedbudskapet i et innlegg SINTEF-forskerne Karl-Gerhard Hem og Karin Dyrstad har skrevet i Dagens Næringsliv i dag, 3. september.
Her er innlegget i sin helhet, gjengitt med tillatelse fra Dagens Næringsliv:
«Mer enn 450 000 norske arbeidstakere har i dag en privat helseforsikring, de fleste gjennom jobben. Slike forsikringer skal sikre sykmeldte hurtig medisinsk behandling, innenlands eller utenlands. Dette løses gjennom kjøp av tjenester fra privatklinikker, eller ved at rådgivere finner fram til ledig kapasitet i det offentlige helsevesenet.
Forsikringsselskapene hevder at sykefraværet vil gå ned, dersom bedriftene tegner helseforsikring for sine ansatte. Denne påstanden stemmer ikke, viser undersøkelser vi har gjort ved SINTEF.
Karl-Gerhard Hem er forsker ved SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse
Klikk for å åpne
Karin Dyrstad er forsker ved SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse
Klikk for å åpne
En rekke enkelthistorier finnes rettnok om sykmeldte som står i helsekø, og som kommer fort tilbake i arbeid fordi de har fått behandling raskt. Rent intuitivt skulle en da også tro at lang ventetid for medisinsk behandling vil medføre at sykefraværet blir unødig langt.
Men to prosjekter SINTEF har gjennomført, finansiert av NHOs arbeidsmiljøfond, klarer ikke å påvise noen sammenheng mellom kortere ventetider og lavere sykefravær, og ikke mellom helseforsikringer og sykefravær heller. Vi finner dermed ingen grunn til å tro at det nasjonale langtidsfraværet ville vært lavere hvis spesialisthelsetjenesten hadde hatt kortere ventetid eller om enda flere bedrifter hadde tegnet helseforsikring.
Flere mulige forklaringer
Ved første øyekast er dette overraskende. Det finnes likevel flere mulige forklaringer på hvorfor det er slik, og funnene er også i samsvar med resultater fra tidligere undersøkelser.
For det første: Langt fra alle sykmeldte står i helsekø. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser utgjør til sammen rundt 60 prosent av sykefraværet, ifølge Nav. Flertallet av disse pasientene blir aldri henvist til spesialisthelsetjenesten. De havner dermed ikke i noen behandlingskø.
For det andre: Mange som venter på utredning eller behandling, blir sykmeldt først når behandlingen starter. I undersøkelsene våre, der vi så på perioden 2010 til 2012, fant vi at bare drøyt 10 prosent av den yrkesaktive befolkningen ble sykmeldt mens de ventet på utredning eller behandling. Bare en liten andel av de sykmeldte vil dermed kunne tjene på kortere ventetider.
Innsparing mindre enn kostnadene
Også andre prosjekter finner lignende resultater: Eidskog kommune tilbød en helseforsikring for alle sine innbyggere fra 2001 til 2004. En evaluering gjort av Samfunns- og næringslivsforskning viser at det ikke er mulig å påvise noen reduksjon, verken i sykefravær eller i ventetid i denne perioden (SNF notat 51/06).
Tilsvarende resultater er presentert i en evaluering av IA-prosjektet «Raskere tilbake». Evalueringen viste at ordningen hadde liten effekt på samlet sykefravær (SNF Rapport 07/10). SINTEF har evaluert Oslo kommunes tilbud «Raskere tilbake» og funnet at innsparingen var mindre enn driftskostnadene knyttet til tiltaket (SINTEF A12783).
Mange får alt rask hjelp
For det tredje: Det er faktisk mange som får rask hjelp, selv om ventetiden for enkelte typer behandling er lang. I helsetjenesten prioriteres nytte, alvorlighet og kostnadseffektivitet. Det betyr blant annet at helsetjenesten skal gi prioritet til dem med størst behov, og til dem som ifølge behandlernes forventninger vil ha nytte av behandlingen. Mange får altså hjelp med en gang. Det er sannsynligvis også disse som har størst nytte av behandlingen. Et nærliggende eksempel er visse ortopediske operasjoner, der lang ventetid også vil kunne medføre lang sykmelding
For en del muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er det annerledes. Disse lidelsene står ikke bare for en stor del av sykefraværet, men er også de vanligste diagnosene ved tildeling av uførepensjon. I en del tilfeller her finnes det ikke effektiv behandling, behandlingen er langvarig, eller det er mindre sannsynlig at behandlingen har effekt. Da er det alt i utgangspunktet lite sannsynlig at pasienten kan komme raskt tilbake i arbeid.
Les rapport om ventetider og sykefravær
Les rapport om helseforsikring og sykefravær
Sats på forebygging
Alt dette koker ned til følgende konklusjon: All den stund Norge har en universell helseforsikring (Folketrygden), er det lite å vinne på å korte ned ventetiden med ulike private forsikringer eller tiltak, hvis formålet er å redusere sykefraværet.
Bedrifter som ønsker å få ned sykefraværet bør satse på å forebygge muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser gjennom å bygge opp gode arbeidsmiljø og utvikle jobbrutiner som reduserer stress og fysiske belastninger. Det er fortsatt slik at det er bedre og enklere å forebygge enn å reparere.»
