Til hovedinnhold

Vi bor alle i et romskip

Vi bor alle i et romskip

Publisert 4. juli 2017

Mange har drill. I snitt bruker de den tolv minutter av dens levetid. Noen få deler den med naboen og øker dermed utnyttelsesgraden. Disse deltar ikke bare i den gryende delingsøkonomien. De er fortropper også for den sirkulære økonomien.

Heimdal varmesentral, avfall og forbrenning - utendørsbilder og detaljer i brennkammer
Foto: SINTEF/Harald Danielsen

Sirkulærøkonomien er et system der deling, gjenbruk og resirkulering gir nye arbeidsplasser – og der fysiske objekter som tidligere ble betraktet som avfall, gir oss nye råstoff. Dette vil gi økonomisk vekst i en framtid med strenge miljø- og klimakrav og økt kamp om ressursene.

Lenge trodde alle de var cowboyer, med uendelige grønne marker foran seg. Etter hvert har vi innsett at vi har mer til felles med astronauter i romskip. Som dem er vi prisgitt begrensede mat-, vann- og materialressurser. Likevel er det mulig å sikre at alle får nok, såfremt vi erstatter dagens produksjons- og forbruksmønster med en sirkulær økonomi.

Noe å leve av etter oljen

Et slikt system gjør oss mennesker i stand til å skape mer verdi ut av mindre ressurser. Nøkkelen er at alle produkter og deler skal ha høyest mulig kvalitet og verdi lengst mulig. Dette vil stimulere til mer effektiv utnyttelse av ressursene: Få oss til å bruke produkter mer intensivt eller lengre mens vi har dem, og etterpå gjenbruke dem eller resirkulere byggesteinene i dem. Det hele knyttet til en ny industriell sameksistens, der avfall og overskuddsenergi fra en bedrift utnyttes som innsatsfaktorer i nabobedriften, eller internt i egen bedrift.

Blir vi flinke nok, kan dette gi grunnlag for et næringsliv som gir Norge noe å leve av etter oljen. De som etterlever sirkulærfilosofien, blir nemlig vinnerne i framtidas næringsliv. Industriparken i Mo er et godt eksempel på et miljø som er tidlig ute med en slik satsing.

Behov for ny teknologi

Også delingsøkonomien bidrar til omstillingen. Nye tjenester gjør det enklere å dele utstyr, som driller, med andre. Delingen kan motivere produsenter til å lage produkter med høyere kvalitet slik at det lønner seg for brukeren å reparere dem når de slites. Dette skaper nye service- og reparasjonstjenester som kan veie opp for redusert nysalg. I en sirkulær økonomi vil nye tjenester vokse fram også innenfor leasing, bruktomsetning og hjelp til resirkulering og ombruk.

Vi kan også få nye avfallsbaserte foredlingsvirksomheter. I SINTEF utvikler vi teknologi for gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller fra skrap, metaller som er uunnværlige i vindmøller og elbiler. Jeg har også forskerkolleger som er involvert i arbeid med å hente ut verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer fra lakse-avskjær og rapsrester.

Til alt dette trengs ny teknologi. På andre felt trengs nytenkning innen design. Viktig blir også kommunikasjon og åpne innovasjonsprosesser som kan stimulere flere ledd i verdikjeder til samarbeid om produkt- og prosessutvikling. Byggeprosjektet Park 2020 i Nederland er et godt eksempel. Byggene har blant annet brede døråpninger som enkelt vil slippe maskiner inn for å hente attraktive materialer ved rivning. Dette takket være at rivningsselskaper deltok i utformingen av bygget.

Økt konkurransekraft

Driveren for den sirkulære økonomien er at den vil gi økt konkurransekraft og lønnsomhet. Men i en overgangsfase kan staten bruke innkjøpsordninger, skatter og avgifter som en pådriver. I tillegg trengs nye forretningsmodeller. Når framtidas byboere får hjelp til å dele på førerløse kjøretøy, blir det mindre attraktivt å eie produktet bil, og mer attraktivt å kjøpe tjenesten transport. Da må drosjeeiere og bilforhandlere snu seg rundt og bli en ny type tjenesteleverandører.

I forskningssektoren sitter vi på mye viten som kan hjelpe Norge med omstillingen til en sirkulær økonomi. Vi har relevant ekspertise på innovasjon, entreprenørskap og forretningsmodeller, samt spesialister som kan bidra med utvikling og nødvendige analyser på økonomi-, miljø- og teknologisiden. Med dette kan vi legge grunnlaget for økt konkurransekraft og verdiskaping i norsk næringsliv. Jeg gleder meg til å ta fatt!